Journalistene lærer å tenke nytt
To år etter revolusjonen i Tunisia prøver journalistene å venne seg til en hverdag uten sensur.
På pressefrihetens dag 3. mai trådte den første av to lover som verner om ytringsfriheten i Tunisia, i kraft. Til tross for utvikling, er det fortsatt spor av det gamle regimet.Tuniserne er vant til at journalister jobber for regjeringen, og at uavhengige medier ble sensurert.
Sana Sboua, journalist i den tunisiske nettavisen Nawaat, mener det tunisiske folket ikke er vant til en fri og uavhengig presse. Den største utfordringen for den tunisiske pressen er derfor å få økt tilliten hos befolkningen.
Avhengig av god opplæring
– Regjeringen jobber ikke for ytringsfriheten sier Sboua. Hun mener derfor det er viktig at alle i pressen kjemper for å bevare ytringsfriheten. Mange av de liberale journalistene i landet er opptatt av at flere journalister blir lært opp på en god måte, og at de får et godt etisk grunnlag.
I januar 2013 var journalister fra Tunisia med på å utforme etiske retningslinjer for bransjen. Journalistene ble blant annet enige om å tydeliggjøre forskjellene mellom reklame og nyheter, og nyheter og kommentarer.
Sbouas oppfatning er at journalistene to år etter revolusjonen fortsatt er i oppstartsfasen, og at de trenger god opplæring. Hun mener de fleste journalistene gjør sitt beste, men at det hver eneste dag er en kamp mot gamle pressetradisjoner.
Lærer å drive god journalistikk
Hamida El Bour er leder for journalistutdanningen IPSI, den offisielle journalistutdanningen i Tunisia. Hun mener truslene mot pressefriheten ikke bare går utover journalistene, men hele samfunnet. Derfor synes El Bour at politiet, autoriteten og andre aktører også må involvere seg.
Hun mener skolen legger til rette for at journalistene skal skrive fritt, og forteller at truslene mot journalistene jevnlig problematiseres i utdanningen.
Motstanden journalistene møter gjør at de blir desto mer opptatt av å utføre sitt samfunnsoppdrag, sier El Bour. Og hun tror ikke de lar seg skremme.
– Det hindrer dem ikke, fordi de vet de har rett, sier hun.
Likevel er journalistutdanningen opptatt av å lære studentene å finne en balanse.
– Journalistene må ikke bli for aggressive, heller. Det kan tippe andre veien også, og det kan fort bli farlig, sier utdanningslederen.