Journalister anklages for å være terrorister
Journalister med ulik bakgrunn forteller om sine opplevelser i landet med flest fengslede journalister i verden.
Journalen har snakket med fire ulike journalister som har opplevd hvordan det er å gjøre journalistisk arbeid i Tyrkia.
Fengslet uten dom
– Cellen jeg bor i, er opprinnelig beregnet på svært voldelige eller smittefarlige innsatte. Rommet er tre fot langt og to fot bredt, forteller Özkan.
Tuncay Özkan har vært journalist i 28 år, vunnet flere priser for journalistikken sin og drevet sin egen TV-kanal. Statsminister Recep Tayyip Erdogan omtalte selv Özkan som en svært begavet journalist. Men da Özkan begynte å skrive kritisk om korrupsjon i landet, snudde den lysende karrieren seg raskt for journalisten.
– Jeg var på vei ut av TV-stasjonen jeg jobbet ved, da en mann begynte å skyte etter meg. Det var etter at jeg hadde offentliggjort korrupsjonssaken min, forteller Özkan.
Den 23. september i 2008 ble Özkan fengslet, og tiltalt i Ergenekon-saken, en omfattende rettssak som omhandler den såkalte terroristgruppa Ergenekon.
– Jeg ble tiltalt i denne saken fordi myndighetene ville kneble meg, hevder Özkan.
Nytteløst forsvar
Snart skal Tuncay Özkan i retten for å forsvare seg mot anklagene mot ham. Men han frykter at svarene hans ikke vil være til noen nytte.
– Det er umulig å motsi bevisene i denne saken, fordi det finnes ingen beviser. Jeg har bedt aktoratet forklare meg hvilke kriminelle handlinger jeg har gjort, og får bare til svar at "tiltalte kjenner godt til sine egne handlinger, og burde innrømme det selv", hevder Özkan.
Han legger videre til:
– Tidligere var jeg beskyldt for å være medlem av terroristgruppa, så det er dette jeg har forberedt forsvaret mitt på. Nå sier derimot aktoratet at jeg har vært en av lederne i samme organisasjon.
Tuncay Özkan håper likevel at Tyrkias ønske om medlemskap i EU kan bidra til økt pressefrihet .
– EU vil ikke godta Tyrkias vilkår for pressen, slik som de er i dag. Jeg håper EU følger denne rettssaken, slik at de får et tydelig bilde på hva som foregår i dette landet, sier han.
Føler seg ikke trygg
– Flere journalister klager på de politiske omstendighetene som gjør det vanskelig å skrive og kritisere om tyrkiske myndigheter, skriver hun i avhandlingen sin.
Held forteller at som journalist i Tyrkia er utfordringene mange.
– Som skribent kan du bli truet eller få sparken fra avisen på grunn av tankene dine, skriver hun i en mail til Journalen.
I tillegg til faren for å bli sensurert, er det heller ikke trygt å dekke protestaksjoner eller demonstrasjoner.
– Å være reporter er ikke trygt. Du må dekke protester og politiske demonstrasjoner som ofte kan være farlige og brutale. Politiet tar ikke hensyn til at du er reporter, og bruker tåregass. Dessuten kan reportere risikere at politiet tar kameraene deres eller ødelegger, legger hun til.
Vil fortsette
Men selv om farene er store i Tyrkia, vil Held fortsette å jobbe som reporter i hjemlandet.
– Pressen har utviklet seg i Tyrkia. Den har blitt mye mer polarisert. Det finnes både de som skriver for og imot regjeringen. Selv om myndighetenes autoritet blir sterkere i mediene, har det likevel dukket opp aviser som er økonomisk og politisk uavhengige, og som skriver ganske fritt, sier hun.
Hun er selv klar på at forskjellene mellom Tyrkia og Norge er store. Til forskjell fra norsk journalistikk har ikke tyrkisk presse noen nedskrevne etiske retningslinjer, som for eksempel Vær Varsom-Plakaten. Etikk blir presset ut av politiske og kommersielle interesser, mener hun.
– I Norge er det tryggere å jobbe som journalist, det er bedre betaling og gode feriemuligheter, men jeg foretrekker likevel å jobbe i Tyrkia. Slik blir det både spennende og interessant for meg, forteller hun.
Økonomisk press
– Selv om jeg føler at jeg kan skrive fritt om de fleste temaer, takket være avisen jeg skriver for og redaktørstillingen min, må vi likevel stadig møte opp til rettssaker mot oss for det vi har publisert, forteller Yanardag.
I tillegg opplever han at de økonomiske omstendighetene for journalister er usikre.
– Vi har ikke en journalistforening som står sterkt i landet, og mange nyhetsbyråer opplever at myndighetene presser dem både politisk og økonomisk. Avisen min sliter med å selge annonser, økonomien vår blir stadig etterforsket, ikke en gang flyselskap distribuerer avisene våre på flyene sine, sier Merdan Yanardag.
Også Yanardag er siktet i samme rettssak som Tuncay Özkan, og kan selv risikere å bli fengslet.
– Uansett hvor profilert du er som journalist i Tyrkia, harr du aldri sikkerhet i eller for jobben, mener Yanardag.
Internasjonale journalister uviktige
Der møtte han blant annet en kvinnelig journalist som risikerte fengsel i ti år for å ha gjort jobben sin. I tillegg fikk han besøke et av landets største fengsler og være vitne til en enorm rettssak hvor flere journalister var siktet.
Selv opplevde han overraskende lite motstand da han skulle til Tyrkia for å snakke med journalistene.