Mange journalister i Uganda blir angrepet fysisk og utsatt for vold. Journalister blir banket opp

– Politiet slår deg, tar fra deg kamera og knuser det foran deg. Dette skjer spesielt når en journalist dekker demonstrasjoner eller lager saker som er kritiske mot regjeringen.

Det forteller Ignatius Bahizi, en ugandisk journalist som har opplevd å bli angrepet av politiet, i en facebookmelding.

–  Da jeg og kollegaen min dekket en demonstrasjon, kom politiet kom og begynte å slå oss. De prøvde å ta fra meg kameraet, men siden jeg hadde tatt opp mange ting som jeg ikke ville miste, løp jeg for livet og klarte å gjemme alt utstyret jeg hadde, skriver han.

Ignatius Bahizi Ignatius Bahizi er journalist i Kampala og har selv opplevd angrepene Journalisten Ignatius Bahizi har opplevd angrepene. Foto: Ignatius Bahizi Bahiz skriver videre at politiet og militærpolitiet er de største motstanderne av pressefrihet og at den største utfordringen ved å være journalist i Uganda er de harde angrepene mot journalister.

Men Bahizi har ikke latt seg skremme av politiets oppførsel mot journalister.

– Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Angrepene har ikke påvirket journalistyrket mitt, tvert imot. De  har gjort meg til en sterkere journalist.

Blir mishandlet

Ifølge flere kilder Journalen har vært i kontakt med, blir journalister brutalt angrepet og slått av politiet, en instans som egentlig skal beskytte dem. Situasjonen har blitt verre på grunn av mer og mer «impunity», altså straffefrihet, fordi journalister får lite beskyttelse og ingen tar ansvar for å straffe gjerningsmennene.

Angrepene består ofte av fysisk mishandling, fengsling, sletting av journalistisk materiale, inndragning av pressekort og utstyr, falske anklager og verbale trusler.

Lokaljournalister er mest utsatt

I telefonintervju med Journalen forteller mange lokaljournalister om de brutale angrepene de har blitt utsatt for av politiet.

– Jeg så døden i hvitøyet da politiet slo meg med belter og geværer som om jeg hadde gjort noe kriminelt. Jeg mistet mye blod og trodde ikke at jeg skulle overleve. De tok fra meg alt jeg hadde, og truet med å drepe familien min og få meg sparket fra jobben dersom jeg fortsatte å dekke saker som ifølge dem ikke er «my business», sier lokaljournalisten Ambrose Kato Muhawe

I likhet med Ignatius Bahizi, gav ikke Muhawe opp, selv om han endte i fengsel. Han ble feilaktig anklaget mange ganger, men fikk ingen dom.

– Jeg ble løslatt med en advarsel fra politiet: dekker du saker som ikke angår deg igjen, dør du, forteller han.

Akkurat nå jobber han i en lokalavis to timer fra hovedstaden Kampala. Hver morgen når han skal på jobb er han redd for at det kan være den siste dagen han får se verden. I tillegg til angrepene har han fått anonyme brev der han blir truet med at kona skal bli voldtatt og drept.

Tonnie Lubanga.jpgTonnie Lubanga er journalist i Kampala og sier at bestikkelse spiller en stor role når det gjelder hvilke saker som skal publiseres. foto: Tonnie LubangaJournalisten Tonnie Lubanga tror at grunnen til at lokaljournalister er mest utsatt kan være fordi  mange  jobber i små byer hvor det  er lett for politiet  å fine dem.

Bruker bestikkelser

Mediene i Uganda, unntatt de nasjonale avisene, radio- og TV-stasjonene, eies av private investorer som er nært knyttet til regjeringen. Rike politikere og andre forretningsmenn er mest opptatt av å beskytte egne politiske og forretningsmessige interesser, og ikke ytringsfriheten. Det vil si at de er villige til å stoppe mediehus fra å publisere saker de tror kan irritere regjeringen, fordi dette kan gi dem fordeler senere, som reklame og lisens.

Ifølge Tonnie Lubanga og andre journalister gir ugandiske myndigheter penger til mediebyråer for å unngå at kritiske saker publiseres.

– Noen ganger skriver vi saker som redaktøren nekter å publisere. Først sier han at han skal publisere senere. Men det kan gå mange dager uten at saken blir publisert, og når vi spør om hvorfor, sier han at saken ikke var interessant nok likevel.

Han forteller videre at det er mange kritikkverdige forhold i Uganda som myndighetene ikke vil at resten av verden skal vite om. Dermed betaler regjeringen medieselskaper, for å slippe at saker som avslører hva myndighetene holder på med publiseres.

Handlingene er uforsvarlige

Journalen har vært i kontakt med det ugandiske politiet, som ikke ville kommentere påstanden om at de mishandler journalister. Da Journalen ringte politiet i Kampala og ba om en kommentar, mente de at de trengte mer tid til å tenke over svaret.

–  Send spørsmålet på e-post slik at vi kan se nøye på det. Vi garanterer svar om noen få timer, sier en politimann som har ansvar for å snakke med mediene.

Journalen ventet og ventet. Etter to virkedager hadde politiet fremdeles ikke svart. Journalen ringte opp igjen, og politiet gjorde det klart at de ikke ville kommentere.

– Jeg kan ikke kommentere hvorfor det er slik. Jeg vil ikke si noe angående dette fordi det skal publiseres, og jeg vil ikke risikere å miste jobben min, sier en politimann som ønsket å være anonym.

mussige.jpgGordon Musiige er en av flere Ugandere som ser viktigiheten av journalister.foto: Nadine IrankundaMen ifølge eks-journalisten Gordon Mussiige vet politiet godt hva de gjør og hvorfor.

– Hvorfor skal politiet ellers ta utstyret fra journalistene? Det må være fordi politiet har noe å skjule, sier han.

Mussige er en av de som mener at journalister er en viktig del av samfunnet deres, og at politiet burde ta avstand, og la dem gjøre jobben sin uforstyrret.

Les også hos Committee to Protect Journalists: Tre ugandrere angrepet av politiet