Kan ikke kritisere maktpersoner

– Det er veldig vanskelig å jobbe som journalist her i Russland. Vi opplever alle et stort press, enten fra myndighetene eller store selskaper med mye penger, forteller Jelena Larionova, som bor og jobber i Murmansk.

Siden 1996 har Larionova jobbet som prosjektkoordinator i Barents Press International. Dette er et profesjonelt nettverk for journalister i Norge, Russland, Finland og Sverige.

Larionova fikk i 2008 Fritt Ord-prisen for sitt arbeid. I tillegg er hun frilansjournalist for aviser rundt Murmansk-området og NRK Finnmark. Hun har tidligere jobbet i en regionalradio i Murmansk og vært nyhetsredaktør i fylkesavisen Poljarnaja Pravda.

Begrenset frihet

Offisielt har ikke de russiske journalistene så mange restriksjoner, men uoffisielt er situasjonen en annen.

– Alle kjenner på presset om at lokale aviser ikke kan kritisere maktpersoner som for eksempel ordføreren, forklarer Larionova.

De fleste aviser er avhengige av penger fra statlige og kommunale budsjetter, ettersom nærmere 90 prosent av pressen er statlig eid.

Andresekretær ved den russiske ambassaden i Oslo, Petr Svirin, har ikke det samme inntrykket.

– At noen føler seg presset, er ikke det samme som håndfaste bevis, sier han, men legger til at de ikke kan avvise at lokale myndigheter gjør noe dumt.

Mye selvsensur

Som de fleste russiske journalister, er det mye Larionova unngår å skrive om. 

–Vi holder alle på med selvsensur, fordi vi er redde for hva som kan skje hvis vi ikke begrenser oss, sier Larionova. Uoffisielt fungerer de fleste redaktørene som sensorer.

Larionova forteller at de er frie til å skrive om små hverdagsproblemer, men at det er langt vanskeligere når det gjelder politikk eller finansielle spørsmål. Petr Svirin mener dette ikke kan være riktig.

– Det er ingen sensur i Russland, russiske medier skriver om alt de ønsker. Det er mange medier som kritiserer for eksempel Vladimir Putin, uten at det får konsekvenser, forteller Svirin.

Sparken

Jelena Larionova har selv opplevd ubehageligheter, men ønsker ikke å utdype disse. Hun kjenner derimot godt til andre saker.

– Direktøren for en privat TV-kanal fikk sparken etter å ha laget en sak om hva den nye guvernøren drev med i Murmansk. Hun intervjuet blant annet eks-guvernøren om dette, og selv om det aldri ble annonsert som offentlig grunn, var det på grunn av denne hendelsen hun fikk sparken, forteller Larionova.

Kritisk problem

Det faktum at pressefriheten er så begrenset, er et kritisk problem for russisk journalistikk, men det rammer ikke bare journalistikken.

– Når pressefriheten ikke er til stede, går det utover hele det russiske samfunnet, understreker Jelena Larionova, som mener pressefrihet er viktig for demokratiet.