Kompromissløs avistegner

Mikhail Zlatkovsky ble tilbudt 500 dollar fra Kreml for å tegne propaganda til staten under sovjettida. I 1987 solgte han tegninger av statslederen og reformpolitikeren Mikhail Gorbatsjov til utlandet, men han visste ikke at staten var oppdragsgiver. Nå tegner han ikke lenger i Russland.

– Etter at Vladimir Putin kom til  makta, er det ikke noe rom for systemkritikk, sier han.

Myndighetene sensurerer

I dag er det bare avisa Novaja Gazeta som tør å gå imot staten, ifølge Zlatkovsky. Nå livnærer 69-åringen fra Moskva seg på å tegne for The New Yorker, New York Times og britiske The Guardian. Han mener det ikke er noe poeng i å prøve å kritisere styresmaktene i hjemlandet i dag.

– Hvis du publiserer en tegning myndighetene ikke liker, får det store konsekvenser. Da  kommer brannvesenet og sier bygget er farlig eller at det er rotter der. Sånn får myndighetene effektivt sensurert samfunnet. De stenger avisene, sier Zlatkovsky.

Staten som oppdragsgiver

Årene fra Sovjetunionens politiske reformer, perestrojka i 1987, og fram til Putin ble statsminister i 1999 var avistegnernes gullalder. I startgropa var imidlertid Mikhail Zlatkovsky den eneste politiske tegneren.

– Jeg var ikke så interessert i  politiske tegninger. De fleste hadde jeg jo aldri fått vist. Grunnen til at jeg begynte var fordi Gorbatsjov ønsket det. Vi skulle vise til resten av verden at vi var et demokrati, derfor bestilte Gorbatsjov en karikatur av seg selv. Jeg fikk godt betalt og tegningene gikk verden rundt, sier han.

Bestillingen kom fra KGB, Sovjets sikkerhetspoliti og etterretningstjeneste.

– Du følte ikke at du solgte deg selv?

– Jeg visste ikke annet enn at jeg skulle tegne statslederen vår. Det var jo kjempegøy. Da jeg forsto at tegningen ikke skulle bli publisert i Russland, ble jeg litt skuffa.

Sionisthat vokser fram

Under den kalde krigen hadde Sovjetunionen et spent forhold til USA. Det førte også til mye hat mot den israelske stat fra styresmaktene i landet. Avisene var proppet med avistegninger som advarte mot sionisme. Zlatkovsky sier han bestemt ikke var med på denne bevegelsen.

– Jeg nektet å tegne sovjetpropaganda for staten, selv om jeg fikk mange tilbud om det.

Han mener avistegnere generelt er tøffere mot utenlandske statsledere.

– Satire og karikaturer er som røntgenapparat som finner sykdommer i samfunnet og prøver å helbrede dem. Den er brutal som kirurgens kniv. Men den vil ikke få samme innvirkning i et annet land, derfor er den nok viktigere innenriks, samtidig som det er tøffere å kritisere egne statsledere.

Fem år for religiøse tegninger

Mikhail Zlatkovsky er oppgitt over styret i Russland. Én av de seneste lovene innebærer fem år i fengsel for karikaturer som fornærmer religiøse følelser.

– Jeg er selv personlig kristen, men jeg mener religion har for mye makt i Russland.  I grunnloven er kirken adskilt fra staten, da kan det ikke være mot loven å kritisere religion i bilder.

– Jeg mener ytringsfriheten må være absolutt, og det er dette jeg lever for, sier han.