Kunnskapsmangel truer pressefriheten
Med en av verdens yngste befolkninger og lavt utdanningsnivå, er kunnskapen om ytrings- og pressefriheten liten i Uganda. Dette gjør at myndighetene lettere kan sensurere og begrense journalistenes frihet.
I Uganda bryr folk seg i liten grad om pressefrihet. Det viser en en rapport om pressefrihet i landet, som Human Rights Network for Journalists-Uganda (HRNJ-Uganda) ga ut i januar. Blant annet blir ikke angrep på journalister ansett som et angrep på pressefriheten, men heller som personangrep.
Store deler av befolkningen er analfabeter og uten utdannelse og dermed ute av stand til å sette press på styresmaktene. Rapporten viser også at personer med utdannelse forlater landet for å få jobb, såkalt hjerneflukt.
I Uganda er 78 prosent av befolkningen under 30 år, noe som gjør den til den nest yngste befolkningen i verden. Utdanningsnivået er lavt og tilbudet dårlig. På landsbasis er 31 prosent av befolkningen analfabeter.
uganda3.jpgSom verdens nest yngste befolkning er Ugandiske søsken vant med med å ta vare på hverandre. (Foto: Flickr.com/enricod)
Lite kunnskap og lav alder bidrar til at oppmerksomheten rundt og kunnskapen om ytrings- og pressefrihet er begrenset. Dessuten er det vanskelig for unge og nyutdannede ugandere å få jobb. Ifølge rapporten fra HNJR-Uganda finnes de best betalte jobbene innen politikk, men der slipper ikke de unge til.
Den statlige pensjonsalderen er 60 år, likevel er 20 av de 28 ministerne i Ugandas regjering over 60, inkludert president Museveni. Kun 16 prosent av Ugandas befolkning eldre enn 60 år.
Gerald Walulya er universitetslektor ved Makerere University i Uganda. Han har undersøkt landets medielandskap, og skrevet en rapport om sine funn. I rapporten kommer det frem at befolkningen ikke er klar over hvor mye staten regulerer mediene.
Mediene svikter
Medienes tre hovedmål i Uganda er, ifølge rapporten, å underholde, utdanne og informere. I senere tid har mediehusene kun vektlagt underholdning, siden ingen ønsker å lage saker som kritiser staten og regjeringen. Dette fratar folket viktig samfunnsorientering og kunnskap, samt at ingen kritikk vil bli rettet mot staten, som da har kontroll over all informasjon.
Rapporten fra HRNJ-Uganda hevder at ugandiske medier ikke lenger har den samfunnsrollen de er ment å ha, nemlig som vaktbikkje og den fjerde statsmakt. Nå er de mer et profittsøkende talerør for staten.
Ungt håp om endring
Han er doktorgradstipendiat ved Universitet i Oslo (UiO), med Øst-Afrika som sitt hovedfelt.
Ifølge Espeland har det i løpet av de siste ti årene skjedd mye med de unges politiske engasjement i Uganda, spesielt i de store byene, hvor kunnskapsnivået er høyt.
– Uganda har en lang tradisjon for å protestere, og ungdom demonstrerer ofte mot regjeringen, sier Espeland til Journalen.
– De har enorme forventninger, sterk vilje og stor evne til å mobilisere. Dagens regime sitter ikke trygt, ifølge Espeland.
Dette engasjementet kommer til syne gjennom de unge medlemmene av partiet National Resistance Movement. De kjemper for at de gamle lederne skal tre ned fra tronen og gjøre plass for unge og nytenkende politikere.
31 år gamle Muhammad Nsereko er blitt et nytt håp for unge ugandere. Han er i opposisjon mot president Museveni og har en stab av unge kollegaer som står klare til å ta over landet når som helst.