Mener Venezuela har ytringsfrihet
Regjeringen i Venezuela har i mange år blitt kritisert for å begrense ytringsfriheten i landet. Eirik Vold mener at vestlige medier har misforstått.
– Hvis man ser på hva som faktisk blir publisert på TV og i aviser, er det åpenbart at det er stort rom for å kritisere regjeringen i Venezuela, sier Eirik Vold som er frilansjournalist og forfatter med Venezuela som hovedområde.
Vold har tilbrakt nesten halvparten av de siste ti årene i Venezuela og har nylig skrevet en bok om landet og om Hugo Cháves. Vold mener han ikke har vært i noe land som har så vide rammer for ytringsfriheten som Venezuela.
Journalister kan bli angrepet
Fram til mai i år har det vært 121 angrep på pressefrihet i Venezuela, ifølge IPYS, som er en organisasjon i Venezuela som overvåker pressefrihet. Journalister risikerer å bli angrepet eller trakassert hvis de skriver om samfunnsproblemer som maktmisbruk eller korrupsjon.
– Journalister er fritt vilt fordi angriperne ikke blir stilt til ansvar for det de har gjort, noe som indirekte er med på å legalisere angrepene. Det fører igjen til at journalistene begynner med selvsensur, sier Godines.
Mener pressefriheten ikke er kneblet
Vold sier at journalister fra begge sider av den politiske konflikten er rammet, men at det er vanskelig å vite hva som er sant, når de to partene beskylder hverandre for vold og trusler, og at enkeltepisoder ikke er grunnlag til å snakke om knebling av ytringsfriheten. Han mener ytringsfriheten først og fremst bør måles gjennom det som faktisk publiseres.
– Som journalist er det risiko for å motta trusler, men det har ikke fått mediene til å slutte å skrive det de mener. Først når det er mange angrep på journalister og lite kritikk av regjeringen, da kan man begynne å si at det ikke er ytringsfrihet, sier Vold.
Leiv Marsteintredet, førsteamanuensus med latinarmerikanske områdestudier ved Universitetet i Oslo, er enig i at det eksisterer ytringsfrihet, men mener at den er under press.
– Angrep på journalister er helt klart et problem for ytringsfriheten, uavhengig om det har gitt utslag i hva mediene publiserer.
Forsider fylt med sterke meninger
Medielandskapet i Venezuela er svært polarisert. I grove trekk kan man si at man har de privateide, opposisjonelle mediene på den en siden, og de regjeringsvennlige på den andre.
– Det positive er at folk kan velge mellom to forskjellige virkelighetsbeskrivelser, mens det negative er at begge sider ofte bruker brutal retorikk, sier Eirik Vold.
– Det er bare tull at ytringsfriheten er blitt kneblet, når man ser hva mediene publiserer.
Venezuela ligger derimot på en 117. plass av 179 på Reportere uten grenser sin pressefrihetsliste for 2013.
Flere tiltak mot mediene
I Venezuela er pressefriheten grunnlovsfestet: «Alle har rett til oppdatert, sannferdig og uavhengig informasjon, uten sensur (...)».
Både Rubén Angel Peñalver Godines og Leiv Marsteintredet mener at regjeringen har laget hindringer for ytringsfriheten. Blant annet ved at statsstøtten til medier som skrev kritisk om regjeringen, ble kuttet, noe som gjorde hverdagen vanskelig. Chávez skar ned konsesjonsperioden fra tjue til fem år, og benyttet seg av en lovhjemmel som går ut på at presidentens taler skal kringkastes direkte, uavhengig av tid og sted, av alle radio- og TV-stasjoner.
Peñalver sier at pressefriheten i Venezuela var mye bedre før Hugo Chávez kom til makten. Men Vold mener det fattige flertallet ble ekskludert og kneblet i mediene før Chávez, og dette igjen kan bli situasjonen om høyresiden får tilbake makten.
– Høyresiden og den økonomiske eliten eier fra før de private massemediene. Om de får tilbake regjeringsmakten, overtar de statsmediene også. I motsetning til dagens situasjon vil det medføre en ensretting som stenger venstresiden og de fattige ute fra mediene.
Eirik Vold peker også på at antallet privateeide medier har økt under Chávez og at staten kun eier 4,58 prosent av mediene. Han mener at Vesten har misforstått situsjonen i Venezuela. Hør Vold forklare her: