Nadia risikerer livet for journalistikken

– Det er min plikt som journalist å dekke slike demonstrasjoner, uavhenging av om jeg blir skadet eller drept. Jeg kan ikke overse slike hendelser. Som journalist er jeg villig til å risikere mitt liv for å få frem sannheten, sier den bangladeshiske TV-reporteren Nadia Sharmeen (24).

Islamistisk demonstrasjon

6. april 2013 var det store demonstrasjoner i Bangladesh sin hovedstad Dhaka. Den islamistiske gruppen Hefajat-e-Islam Bangladesh demonstrerte mot myndighetenes syn på religion. Gruppen krevde blant annet henrettelse av det de mener er ateist-bloggere og innføring av en blasfemilov. De protesterte også mot folkets krav om henrettelse av krigsforbryterne som nylig ble dømt i krigsforbryterdomstolen. De dømte representerer også den radikale siden av islam, og er dømt for krigsforbrytelser under frigjøringskrigen i 1971.

Bilder fra demonstrasjonen viser store folkemengder ute av kontroll. Flere journalister dekket hendelsen. Sharmeen var den eneste kvinnelige journalisten på stedet, og hennes tilstedeværelse provoserte islamistene.

Sharmeen og en mannlig fotograf var på jobb for tv-stasjonen Ekushey Television. Mens fotografen filmet opptøyene, ble hun konfrontert av en gruppe demonstranter.

– De spurte hvorfor jeg var der. De mente at jeg jobbet mot dem. Jeg prøvde å forklare at jeg var der som journalist for å dekke hendelsen, men de ville ikke høre på meg. De mente at jeg som kvinne ikke kunne være der.

En video på Youtube viser angrepet på Sharmeen under demonstrasjonen:

Omringet og slått

Da hun prøvde å trekke seg unna, ble hun angrepet. En gruppe på omtrent 60 menn omringet henne og slo henne med vannflasker og steiner.

– Jeg ble slått fra topp til tå, og falt i bakken fem ganger. De slo meg nær bevisstløs, så jeg husker ikke alt fra hendelsen.

Journalistkollegene prøvde å gripe inn, uten hell. Til slutt kom politiet, og hun ble brakt til sykehuset for behandling. I ettertid fikk hun påvist en varig skade i kneet, og venter nå på operasjon.

Stolt lærer

Sharmeens tidligere lærer, journalistikkprofessor Akthar Sultana fra universitetet i Dhaka, forteller om vanskelige arbeidsforhold for kvinnelige journalister.

– Det er vanskelig for kvinner å dekke saker om politiske uenigheter og demonstrasjoner. De fleste gjør det ikke, men det finnes unntak. Religiøse tradisjoner sier at kvinner skal være hjemme, og mange godtar ikke at de jobber som politiske journalister.

Sultana sier at situasjonen er i endring, men at det tar tid. Hun er stolt av sin tidligere student for det arbeidet hun gjør.

– Nadia er en sterk og modig kvinne som ikke lar seg skremme. Hun er et inspirerende forbilde for kvinnelige journalister i Bangladesh. 

Livsfare

Sharmeen sier hun ikke er redd, til tross for forrige måneds hendelse.

– Jeg er ikke redd. Det er demonstrantene som angrep meg som bør være redde. Det var de som slo ned en kvinne, sier Sharmeen.

Hun har ikke fått politibeskyttelse etter angrepet. Sharmeen kan ikke kan gå ute alene, og hun har alltid med seg et familiemedlem eller en venn.

– Kilder har sagt til meg at mitt liv er i fare. De prøvde jo å drepe meg under demonstrasjonen. De kan komme etter meg når som helst, forteller Sharmeen.

Politiets etterforskning har ikke har gitt noen resultat. Til avisen New Age uttalte politiet at de jobber med  å identifisere angriperne ved å se gjennom bildene som ble tatt på stedet, men at arbeidet er vanskelig, siden demonstrantene kom fra hele landet.

Vil formidle sannheten

Sharmeen mener at man ikke kan si at det er pressefrihet i Bangladesh, siden journalistene ikke får beskyttelse av politiet. Hun ønsker at politikerne i landet skal legge forholdene bedre til rette for journalistene, og gi dem bedre beskyttelse. 

– Hvis politiet og politikerne ikke beskytter journalistene, vil mange personer som meg bli utsatt for vold. Om de kan slå ned noen uten at det får konsekvenser, vil de gjøre det hver gang de er uenig i det vi skriver. Journalister i Bangladesh har frihet til å skrive hva de vil, men ikke frihet til å leve i sikkerhet.

For Sharmeen er det viktig at journalistene i Bangladesh formidler sannheten, og at de ikke lar seg sensurere av verken folket eller myndighetene.

– Jeg må rapportere om sannheten. Sannheten er mitt våpen. Om jeg mister muligheten til å formidle sannheten, vil jeg miste alt, sier Sharmeen.

Sharmeen er vant til pressede situasjoner i jobben som krimjournalist i Bangladesh. Se en reportasje hun har laget for Ekushey Television: