Norske øyne i Teheran

– Jeg pleier å si at presseorganer og aviser i Iran antakelig ville bli klaget inn for PFU daglig, fordi de omtaler sine politiske motstandere på en så kritisk og negativ måte og i så sterke ordelag, sier Jens-Petter Kjemprud, Norges ambassadør til Iran.

Minner om partipressen i Norge

Han har vært utplassert i Teheran i ett år og sier at vestlige medier ser på Iran med helt andre briller og beskriver landet på en måte han ikke alltid kjenner seg igjen i.

– Man må bo her lenge for å forstå hvordan iranske medier fungerer, sier Kjemprud.

Medielover forbyr publikasjon av artikler som krenker religionen, ledende religiøse ledere og den offentlige moral, eller som fornærmer navngitte personer.

– Det er et pressemønster i Iran som minner om Norge etter krigen med partipressen. Avisene har sterke politiske bånd. Samtidig er det mange iranske journalister uten journalistutdanning. Språket journalistene bruker, kan være grovt og konfronterende, sier han.

Sensur og overvåkning

Kjemprud gjennomfører intervjuet på satelitttelefon, altså en linje som ikke kan overvåkes av myndighetene. Iran driver omfattende overvåkning av telefonlinjene i landet.

– Vi forutsetter at vi kan være utsatte for overvåkning i mange land, inkludert Iran. Vi har satelittelefonsamband i mange land fordi vi ellers ville ha vanskelig for å få en linje ut.

Også regimekritikere blir sensurert, slik at informasjonen som kommer ut er «sunn og trygg». Kjemprud mener forklaringen kan være opptøyene som fulgte etter presidentvalget i 2009.

– Myndighetene følte at den iranske staten var truet som følge av uroen og opptøyene etter presidentvalget, og at man måtte beskytte seg fra disse truslene.

Iranske medier

Eksiliranere er ofte ute i vestlige medier og kritiserer det sittende politiske styret. Kjemprud sier at mange iranere følger nøye med på disse kritikerne, men at kritikken blir avfeid av statskontrollerte medier.

–  De blir avskrevet som useriøse og forsøkt utdefinert av iranske myndigheter og statskontrollerte medier. De blir også utsatt for en knallhard retorikk, sier Kjemprud.

– Hvordan merker du sensuren?

–  Man merker en selvsensur i pressen, men slik er det også i Norge. Majestetsfornærmelser er for eksempel relativt sjeldent i Norge. Det som er den røde linjen i Iran, er at alt som kan beskrives som fornærmelse mot øverste leder eller som går på tvers av grunnloven, underlegges selvsensur, eller havner i rettsvesenet.