Ofret livet i kampen mot korrupsjon

Mikhail Beketov er den siste russiske journalisten som ble drept på grunn av sitt arbeid. 8. april i år døde han av komplikasjoner som følge av hjerneskaden han fikk etter at han ble brutalt banket opp med jernstenger utenfor hjemmet sitt i 2008.

Angrepet skjedde midt på lyse dagen, og Beketov ble etterlatt ute i kulden for å dø. De to gjerningsmennene ble aldri tatt.

Gikk imot ordføreren

Beketov var sjefsredaktør i den uavhengige lokalavisen Khimkinskaya Pravda, i Khimki, en liten by like utenfor Moskva. Han ble gjentatte ganger truet etter at han publiserte en rekke avsløringer om et kontroversielt veiprosjekt, som ville komme til å ødelegge deler av Khimki-skogen.

Russiske myndigheter ønsket å fjerne den omstridte skogen for å gjøre plass til en motorvei fra Moskva til St Petersburg.

– Hovedgrunnen til at Mikhail Beketov ble angrepet var hans rolle som journalist. Han var velkjent for sin kamp mot korrupsjon, og gikk imot myndighetene og den lokale ordføreren. Han ofret livet sitt for saken, sier Timur Shafir, leder for den internasjonale delen av det russiske journalistforbundet Russian Union of Journalists (RUJ).

Ble invalid

I 2008 gikk truslene over til handling. Hunden til Mikhail Beketov ble drept og lagt på dørstokken hans og bilen hans ble satt fyr på. Beketov nektet likevel å stoppe undersøkelsene sine.

Veiprosjektet ble midlertidig stoppet av daværende president Dimitrij Medvedev, på grunn av ramaskriket Beketov bidro til å lage.

Etter angrepet i november 2008 måtte Beketov amputere et ben og flere fingre og var ute av stand til å snakke, fordi skår fra den knuste skallen hans hadde boret seg inn i hjernen. Han tilbrakte sine fem siste år i rullestol, før han døde 55 år gammel.

Beskyldte ordføreren

Flere russiske journalister og aktivister ble truet og angrepet i forbindelse med byggingen av motorveien. Felles for disse var at de protesterte mot at skogen skulle ødelegges.

Beketov beskyldte daværende ordfører i Khmiki, Vladimir Strelchenko, for kriminell aktivitet i forbindelse med veiprosjektet. Saken ble imidlertid henlagt kort tid etter, på grunn av manglende bevismateriale.

Ordføreren benektet enhver innblanding, og gikk til søksmål mot Beketov for injurierende sladder i 2010, og vant. Mikhail Beketov kunne da verken snakke eller gå, mens Strelchenko ble sittende som ordfører i fire år til.

Timur ShafirLeder i den russiske journalistforeningen. Foto:– Politiet gjør ikke nok

Til tross for at mange journalister sier de opplever trusler og angrep som følge av arbeidet sitt, blir mange av sakene henlagt. Timur Shafir mener dette er et problem.

– Det er vanskelig å finne ut hvem som truer journalistene. De fleste er anonyme og kommer med trusler over telefon eller e-post. Ofte er det korrupsjon som stopper etterforskingen. Politiet informerer oss om at de gjør alt de kan, men vi ser at dette arbeidet ikke er nok.

Shafir forteller at de russiske myndighetene ikke har holdt det de lovet i Beketov-saken.

– Beketov ble belønnet med en pris fra de russiske myndighetene for sitt arbeid, og ble lovet at saken skulle etterforskes, men det skjedde aldri. Og gjerningsmennene ble aldri tatt. Det russiske journalistforbundet krever at saken skal oppklares, og vi vil følge opp saken til angriperne er funnet.

Mange drept på jobb

55 journalister har blitt drept i Russland siden 1992, i følge Committee to Protect Journalists (CPI). De etterforsker alle dødsfall på journalister for å finne ut om det er jobbrelatert. Organisasjonen bekrefter motivet i sakene hvor de er sikre på at journalisten ble drept som en direkte følge av hva han eller hun har skrevet.

I tillegg er 24 journalister døde med ubekreftet motiv. Det betyr at det likevel er muligheter for at de ble drept på grunn av arbeidet sitt.

International Federation of Journalists rapporterer om 96 dødsfall fra 1996 til 2006. Grunnen til at tallene spriker såpass mye finnes det ikke noe fasitsvar på, men det kan komme av at organisasjonene måler på ulike måter.

Petr Svirin, andresekretær ved den Russiske Ambassaden i Oslo, mener det er feil å knytte alle disse dødsfallene til pressefrihet.

– Man kan ikke knytte alle angrep og kriminelle handlinger mot journalister til pressefrihet. Det kan være andre grunner til at de blir angrepet, sier han.

Han understreker at mange av disse journalistene døde under den Tsjetsjenske krigen, og at videoopptak fra konfliktområdene tyder på at flere utsatte seg selv for fare ved å intervjue terrorister i farlige omgivelser.

Uenige om pressefriheten

Den Russiske Ambassaden i Oslo mener mange har et feil inntrykk av pressefriheten i Russland, og at norske medier bare gir et negativt bilde av landet.

– Det er en trend blant russiske journalister å si at de er "offer for regime". De gjør det for å skaffe seg selv PR, gjøre seg synlig og selge flere aviser, sier Petr Svirin.

Han mener pressefriheten i Russland har forandret seg mye de siste 20 årene.

– Hvis du trykket noe som de kriminelle ikke likte for 20 år siden, risikerte du å bli skutt. Slik er det ikke lenger, hevder han.

Svirin stiller seg uforstående til kritikken av pressefriheten i Russland.

– Jeg skjønner ikke hva folk mener når de sier at det ikke er pressefrihet i Russland. Journalistene kritiserer alt; myndighetene, Mr. Putin og ytringsfriheten. Du finner hele spekteret av artikler i avisene, både positive og negative, sier han.

Lederen i det russiske presseforbundet, Timur Shafir er derimot uenig. Han mener pressefriheten i Russland har utfordringer.

– Russland har fremdeles problemer med ytringsfriheten og pressefriheten, og vi er ikke på toppen av listene over land med best pressefrihet. Det er fortsatt en kamp, sier han.

fakta

148.plass av 179 mulige på pressefrihetsindeksen for 2013

79 journalister drept siden 1992

I 55 av disse tilfellene er motivet bekreftet

En journalist drept hittil i år

Syv journalister er registrert savnet

9 russiske journalister har gått i eksil siden 2007

Kilde: Committee to Protect Journalists, Reporters Without Borders