Protest med strek og farger

– Jeg føler at tegningene mine betyr noe. Jeg er heldig som kom meg bort, og som nå kan leve i frihet. Gjennom karikaturtegningene opplever jeg at gjør noe for de som er igjen, og kanskje motiverer andre til å ikke gi opp kampen, forteller Aghili.

Jobber hjemmefra

I leiligheten på Tøyen sitter han og arbeider. Kjøkken og stue er i ett. I det ene hjørnet står det en sofagruppe med pynteputer, og i det andre et skrivebord med en bærbar datamaskin. I hyllen over skrivebordet står det et bilde av en knyttet neve med det iranske flagget i bakgrunnen.

Han tegner først en skisse med blyant, før han tegner ut den ordentlige tegningen med tusj. Så skanner han tegningen inn på datamaskinen og fargelegger den der, før han sender den til det politiske partiet Folket Mujahedins hovedkontor i Paris. De trykker den i sin egen avis,  som er et av de få sosialistiske talerørene mot regimet i Iran.

Da den nå  voksne mannen som sitter i sofaen og tegner var yngre, skaffet den samme avisen ham tre år i fengsel.

toufigh5.jpgToufigh Aghili bor i en leilighet på Tøyen i Oslo. Her tegner han karikaturer for motstandsorganisasjonen Folket Mojahedins avis. Foto: Jaran Ree Michelsen Karikaturens spede begynnelse

Toufigh er født og oppvokst i Iran, og var på vei inn i tjueårene da revolusjonen i hjemlandet brøt ut på slutten av 1970-tallet. Han var ikke tilhenger av det nye regimet,  og sympatiserte heller med opposisjonspartiet Folket Mujahedin. Han både leste og distrubuerte opprørsgruppens avis, noe som førte til at han i en alder av 22 år ble arrestert og satt i fengsel.

– Vi satt 30 menn i en celle på én ganger fire kvadratmeter. Det var ikke en gang plass til å ligge ned og sove. Jeg ble fradømt retten til å være lærer, men det var en fillestraff. Folk ble henrettet for mindre enn det jeg hadde gjort, men mot meg hadde de ingen bevis.

I fangenskap ble gnisten for karikaturtegninger tent, men Toufigh måtte være forsiktig.

– I fengselet hendte det noen ganger at jeg fikk tak i penn og papir. Det var da jeg begynte å tegne karikaturtegninger. Jeg pleide å vise dem til de andre fangene. Gi dem noe å se på, og kanskje noe å le av, men jeg kunne ikke la dem ligge rundt, så jeg måtte fort rive dem istykker etterpå.

Fra Iran til Volda

Etter tre år slapp Toufigh ut. Regimet hadde ikke noen bevis, og måtte la ham gå. Flere ganger prøvde de å infiltrere miljøet hans for igjen å arrestere og dømme ham. Da forstoToufigh at Iran ikke lenger var et land han kunne bo i.

– Jeg kjente en som arbeidet på passkontoret. Jeg avtalte med ham at han skulle ordne med pass til meg mens jeg bodde i en annen by, for ikke å bli arrestert igjen. Da passet var ferdig, flyktet jeg til Tyrkia.

I Tyrkia ble Toufigh tatt imot av FN-utsendinger. Han ble boende i landet i et år, før han fikk status som politisk flyktning. Etter det fikk han asyl i Norge, og endte til slutt opp i Volda.

– Etter å ha opplevd det iranske regimet, var det et sjokk å komme til Norge, men jeg forsto fort at det var dette som var frihet. I Iran er det ikke frihet, men man kjenner ikke til noe annet. Jeg fikk nok et lite kultursjokk.

 Frihet og motivasjon

Etter seks år i Volda flyttet Toufigh og familien hans til Oslo. Etter en stund ble han igjen kontaktet av avisen til Folket Mujahedin som spurte om han kunne tegne karikaturer for dem. Til å begynne med var han skeptisk, men lot seg til slutt overtale. Han fant fort ut at det var en meningsfylt jobb, og fortsatt leverer han tegninger til avisen.

toufigh9.jpgDa Toufigh ble arrestert i Iran begynte han å tegne karikaturtegninger i fengselet. Nå bor han i Norge og leverer tegninger til motstandsorganisasjonen Folket Mojahedins avis. Foto: Jaran Ree MichelsenHvis tegningene til Toufigh hadde blitt publisert i Iran, hadde han blitt torturert og drept. I Norge føler han at han er trygg når han gjør jobben sin, men slik har det ikke alltid vært.

Tidligere opplevde politiske aktivister og journalister også utenfor Iran å bli drept.Toufigh trekker frem attentatet mot William Nygaard som et eksempel. Den kjente forleggeren ble i oktober 1993 skutt tre ganger utenfor sitt hjem i Oslo. Legene berget livet hans, men gjerningsmennene ble aldri tatt.

Drapsforsøket ble knyttet til at Nygaard og Aschehoug i 1989 hadde utgitt forfatteren Salman Rushdies bok Sataniske vers. Tidligere samme år hadde Irans daværende leder, ayatollah Khomeini, utstedt en fatwa over Rushdie og alle som bidro til å spre boken fordi det iranske presteskapet mente den var blasfemisk.

– Iran hadde agenter som gjorde slike ting som attentatet mot Nygaard, men nå er Europa og resten av Vesten strengere. De truer med å kutte all handel hvis Iran fortsetter.

toufigh4.jpgDen nåværende presidenten, Mahmoud Ahmadinejad, er et populært objekt. Men, Toufigh vil ikke kalle ham president. Foto: Jaran Ree Michelsen Ungdommen må bygge landet

I kjølvannet av presidentvalget i 2009 oppsto det store opptøyer i gatene i Iran. Til sommeren er det igjen valg, men Toufigh har ikke tro på at det vil gjøre noe forskjell.

– Det er bare et show. Alt sammen.

Men hvordan skal Toufigh Aghilis Iran skal se ut? Han tenker seg om et øyeblikk før han svarer.

– Kanskje som de skandinaviske landene.

– Er det mulig?

– Ja, men det vil ta tid. Første steg er tatt den dagen regimet og den ideologien de står for, har falt. Da kan vi begynne å bygge opp landet og samfunnet vårt. Det er mange unge mennesker i Iran. Det er de som er fremtiden.