Redde for å miste eksporten

Klesproduksjon står for 80 prosent av Bangladesh eksportinntekter, og Framtiden i våre hender har tidligere uttalt at landet er en versting når det gjelder sikkerhet for klesarbeidere. Etter ulykken 24. april, hvor en stor bygning raste sammen utenfor hovedstaden Dhaka, og minst  900 omkom, har sikkerheten til klesarbeiderne blitt hyppig diskutert i landets medier.

Kortvarig diskusjon

Forsker ved Universitetet i Nordland, Masudur Rahman, forteller at diskusjonen sannsynligvis blir lagt død etter en stund.

– Når det skjer ulykker, er det mye om dette i mediene. Når det gjelder denne saken, har kritikken vært rettet både mot myndighetene, eieren av bygget og utenlandske selskaper. Sånn er det alltid, men etter noen dager, uker og måneder er det helt glemt igjen, sier han.

Mister konkurranseevnen

De utenlandske selskapene som handler fra Bangladesh, gjør det fordi det er billig. Mange mener at dersom disse selskapene hadde vært villige til å betale mer for klærne, hadde sikkerheten for klesarbeiderne økt. Likevel presser ikke mediene verken disse selskapene eller myndighetene, i frykt for å miste eksporten.

– Dersom det blir dyrere å produsere varer i Bangladesh, vil man lettere miste konkurranseevnen. Det er ikke noe problem for store, utenlandske selskaper å flytte produksjonen til et land som er billigere, sier Rahman.

Bangladesh sin befolkning støtter mediene i å skåne tekstilselskapene, fordi de er helt avhengig av tekstilindustrien. Det er flest kvinner som arbeider i sektoren, og selv om lønnen er lav er det bedre enn ingenting.

– Dersom en hel familie arbeider på en tekstilfabrikk tjener de tilsammen nok penger til å klare seg, forteller Rahman.

Mer og mer korrupsjon

Myndighetene i Bangladesh er tafatte når det gjelder å ordne opp i tekstilarbeiderenes arbeidsforhold. Selv om mediene hadde rettet større oppmerksomhet mot dette, hadde effekten trolig vært minimal.

– Fabrikk- og bygningseiere er ofte medlemer av regjeringspartiet. Dette gjør at myndighetene ikke gjør så mye for å løse problemene knyttet til tekstilindustrien. Korrupsjonen i Bangladesh blir verre og verre, forteller Rahman.

Rahima Lipi er i år masterstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men er vanligvis bosatt i Dhaka. Hun er enig i at det er mye korrupsjon i landet. Hør intervjuet med henne nederst i saken.

Vanlig med selvsensur

Manosh Chowdury er sosialantropolog ved Jahangirnagar University i Dhaka. Han mener at selv om pressen i utgangspunktet er fri i Bangladesh, er det veldig vanlig at mediebedriftene sensurerer seg selv for å unngå å utfordre makthavere.

– Pressen kan i utgangspunktet skrive det de vil, men de fleste medieselskapene sensurerer seg selv. For noen dager siden fikk jeg selv beskjed om at spalten jeg hadde skrevet til en avis i Dhaka, ikke kom på trykk, fordi den handlet om en person de ikke ville skrive noe negativt om. Det er ikke myndighetene som har bestemt dette, men redaktøren selv, sier han.

fakta Tekstilindustri i Bangladesh:

- Ca. 4500 tekstilfabrikker i landet

- Utgjør 80 prosent av landets eksportinntekter

- Sysselsetter ca. 2 millioner mennesker

- Mange kjente europeiske merkevarer blir laget i Bangladesh

- Lav sikkerhet fører til at dødelige branner ikke er uvanlig

Kilde: NRK.no