Rykket ut for å ta bilder av lik
– Jeg hadde aldri orket å jobbe fulltid som journalist i Mexico, sier journaliststudent Elida Høeg. To måneder i den brutale hverdagen var nok.
– Det var surrealistisk å rykke ut for å ta bilder av døde mennesker, forteller Elida Høeg.
Som journaliststudent dro hun til Mexico i to måneder i 2012 for å rapportere om vold, narkotikakriminalitet og korrupsjon. De brutale synene som møtte henne, gjorde inntrykk, men hun fikk vite at hun ikke var alene om å synes at det var tøft.
– De lokale journalistene er vant til at utenlandsk presse kommer og vil skrive om volden. Jeg fulgte et team journalister i Nord-Mexico i en uke, og det var ekstremt intenst. Etter det følte jeg virkelig at jeg trengte en pause. Så innså jeg at dette er deres hverdag, sier Høeg.
Tilfeldig vold
Nord i Mexico dekker journalistene daglig vold og drap, og de lever selv i frykt for å bli det neste offeret. Høeg forteller at hun følte seg relativt trygg som utenlandsk journalister.
– Av en eller annen grunn er folk mer redde for å skade utlendinger. Samtidig er volden så tilfeldig at man aldri kan føle seg helt trygg. Er du i en bar når noen plutselig åpner ild i et gjengoppgjør, hjelper det deg ikke å være norsk journalist. Du blir skutt uansett.
Volden og truslene lokaljournalister blir utsatt for, er ofte mer personlig.
– De lokale journalistene lever med en reell frykt for egen sikkerhet, da kriminelle og myndigheter vet hvem de er og følger med på dem, forteller hun.
Hør Høeg fortelle om da hun fulgte fotojournalister fra avisen El Diario i Júarez ut på krimoppdrag
Ulikt i nord og sør
Narkotikakrigen har tidligere vært begrenset til de nordlige områdene i Mexico, men de senere årene har den spredt seg stadig lenger sørover. Likevel kan Høeg fortelle om et skille mellom problemene i nord og sør, som også utgjør et skille i farene journalister utsettes for.
– Nord i Mexico er narkotikakrigen og de blodige følgene av den en stor del av folks hverdag. Mange mister personer som står dem nær, uten at de egentlig forstår hvorfor. Journalistenes oppdrag er å få sannheten ut til folket, og forklare dem best mulig hvordan ting faktisk er. Men det er farlig. Både myndigheter og karteller er ute etter å kneble dem gjennom vold og trusler, sier hun.
Høeg forteller videre at i sør preger sosiale og demokratiske bevegelser samfunnet i større grad. Også disse vil myndighetene kneble, men med andre midler.
Et eksempel er hvordan det er så å si umulig å drive uavhengige radiostasjoner, da man ikke får konsesjon uten å være innenfor ett av de to store mediehusene i landet.
Mistro i befolkningen
En ikke uberettiget avvisning, da myndighetene eier og kontrollerer store deler av massemediene i landet.
– Myndighetene betaler avisene for å trykke annonser som ser ut som artikler, og avisene er avhengige av inntekten. Om du leser en meksikansk avis kritisk, kan du fort finne at 80 prosent av stoffet er slike annonser, forteller Høeg.
Mexico forsøker nå å åpne opp for større mangfold. President Enrique Peña Nieto foreslo i mars i år en reform som skal gjøre det lettere for små aktører å komme seg inn på mediemarkedet. En slik reform vil kunne svekke de store medieaktørenes makt.
– Problemet er narkokartellene
Ministerråd ved den meksikanske ambassaden i København, Jose Luis Alvarado Gonzalez, avviser at myndighetene er delaktige i undertrykkingen av pressen.
– Myndighetene forsøker ikke å skade eller binde journalistene. Problemet er at de organiserte kriminelle i Mexico ikke liker det pressen publiserer, og det er disse kriminelle pressen kjemper mot. Regjeringen jobber hardt for å bekjempe overgrep mot journalister, sier han på telefon til Journalen.