Sosial medier er motmakt i Egypt
Når folk opplever at de tradisjonelle mediene får munnkurv griper de selv tastaturet, men ikke uten risiko.
I Egypt var de sosiale mediene viktige nyhetsplattformer i 2011 og 2012.
– Sosiale medier er kanaler borgere kan bruke til å rapportere om hendelser på bakken, på en rask måte og uten innblanding fra avisredaksjoner og staten. De er de eneste frie og selvstendige informasjonskanaler, sa El-Hamalawy til nettavisen Ahram Online i et intervju i fjor.
El-Hamalawy er journalist og sosialist, og under revolusjonen var han en av aktivistene med flest lesere på Twitter.
– Så lenge vi har partiske, sensurerte medier, vil alternative kanaler som Twitter være verktøy folk og aktivister bruker til å få frem sannheten, sa blogger Gigi Ibrahim i samme intervju.
25Trends er en onlinetjeneste som formidler informasjon om sosiale medietrender. Ifølge tjenesten var de fleste innleggene på de sosiale mediene i desember 2012 regimekritiske. De mest populære temaene var ”Morsi”, ”grunnlovsreform”, ”Det muslimske brorskapet” og ”revolusjon”.
Trusler mot regimet
– Jeg bruker internett som plattform for mitt engasjement fordi jeg ikke slipper til i de tradisjonelle mediene. De kjennetegnes av favorisering og politisk partiskhet, og det påvirker hvilke aktivister og menneskerettsorganisasjoner som får komme til orde, skriver blogger og aktivist Emad el Dafrawi i en e-post til Journalen.
El Dafrawi mener aktivistbloggerne sees som trusler mot det sittende regimet, fordi de blottlegger regimets løgn, kriminelle handlinger og propaganda.
Han mener det har gjort at myndighetene i Egypt aktivt har gått inn for å fjerne opposisjonen på nettet ved å bestikke bloggere, eller fengsle de som skriver regimekritiske innlegg.
– Foreløpig har ikke mine nettinnlegg ført til at jeg har blitt gransket, men det vil sannsynligvis skje, skriver han.
Han mener han har sluppet unna fordi myndighetene har blitt mer forsiktige i håndteringen av opposisjonelle på nettet.
Frie ytringer eller ærekrenkelse
Aktivistbloggeren Maikel Nabil Sanad ble arrestert i mars 2011 og dømt til tre års fengsel på grunn av et blogginnlegg som var kritisk til militæret og verneplikt i Egypt.
Sanad ble imidlertid løslatt i januar året etter fordi el Dafrawi, i ledtog med mange andre, skapte internasjonal oppmerksomhet rundt fengslingen. Etter løslatelse i 2012 har Maikel Nabil Sanad blitt etterforsket flere ganger. Blant annet fordi han publiserte ateistiske ytringer på sin Facebookvegg, ytringer som ble oppfattet som blasfemiske.
Egypts ambassadør til Norge, Ashraf El-Mouafi, sier det i utgangspunktet er full ytringsfrihet i Egypt. Han påpeker at det går et skille mellom å være kritisk og å krenke. De fengslede journalistene og bloggerne ble dømt for æreskrenkelser, ikke for opposisjonelle ytringer, mener han.
El Dafrawi sier det er viktig at folk tør snakke åpent om hva som foregår under det nye regimet. Derfor er han villig til å være blant de første som hever stemmen og risikerer å få straff.
– Hvis vi alle tier vil det ikke bli noen endring, og det er nøyaktig det myndighetene ønsker. Kanskje vi aldri vil se positive konsekvenser av det vi gjør, men da vil i hvert fall ikke neste generasjon beskylde oss for å ha vært feige, skriver el Dafrawi.
Nederst i saken kan du høre tidligere journalistprofessor i Egypt, Dr. Ibrahim Saleh, fortelle om hvordan de sosiale mediene brukes i Egypt.
Twitterrevolusjonen
Den 18 dager lange revolusjonen som veltet Mubarak-regimet var en distinkt moderne revolusjon der sosiale medier ble effektivt brukt til å spre budskap og mobilisere befolkningen. Særlig Twitter ble brukt som supplement til den lokale pressen, som folk oppfattet som partiske. Internasjonale medier som Al Jazeera baserte hele nyhetssaker på det som ble publisert i de sosiale mediene.
Mange tvitrere så seg selv som folkejournalister, som skulle spre informasjon med ord, bilder, video og lyd. Selv om lokal og internasjonal presse rigget opp kameraer som sendte livebilder av aktiviteten på Tahrir-plassen, var det førstehåndsberetningene fra demonstrantene som engasjerte flest utenfor Egypt. Oppmøtte tvitret kamprop og håp om fremtidens Egypt på sine smarttelefoner.
Forsøkte å kvele stemmene
Mubaraks regime erkjente betydningen av nettengasjementet da det under revolusjonen valgte å blokkere folks tilgang til internett. Mange av demonstrantene fikk imidlertid venner i utlandet til å publisere deres meldinger, for å vise at de ikke lot seg kneble.
Internettgiganten Google kastet heller ikke bort tiden – de gikk umiddelbart i gang med å gjøre de sosiale mediene tilgjengelig på andre måter. Sammen med Twitter lanserte de en tjeneste som tillot egypterne å tvitre ved å ringe et internasjonalt telefonnummer og legge igjen en beskjed. Etter ett døgn hadde speek2tweet-siden på Twitter fått 8,660 følgere og nesten tusen tweets.
Tilgjengelige for fåtallet
De sosiale medienes betydning for revolusjonen i 2011 må likevel ikke overskygge det faktum at de fleste av de oppmøtte ikke hadde tilgang til internett på mobilen. Når bare 27 millioner av 80 millioner egyptere har tilgang til internett må man erkjenne at de sosiale mediene fremdeles har relativt begrenset utbredelse og innflytelse.
Sosiale medier i Egypt:
- De sosiale medier ble etter 2011 viktige nyhetskilder.
- De som støttet revolusjonen er fremdeles mest aktive i de sosiale mediene.
- Egypts befolkning: 85 millioner
- Personer med nettilgang: 27 millioner
- Facebookbrukere: 12 millioner
- Twitter: 1 million
Kilder: SocialBakers, Central Intelligence Agency