Stadig flere journalister blir anmeldt for å fornærme presidenten

Egyptiske journalister håpet situasjonen ville bedre seg for dem etter den arabiske våren. Nå tyder mye på det motsatte.

Internasjonale journalister dekket den egyptiske revolusjonen. Foto: rouelshimi/flickr.com

I løpet av Mohammed Morsis 200 første dager som president er 30 journalister og programledere på TV blitt anmeldt for å ha fornærmet ham. Det melder Arabisk Nettverk for Menneskerettsinformasjon (ANHRI).

Den egyptiske ambassadøren til Norge, Ashraf El-Mouafi, derimot, peker på at bare ni av de 30 klagene mot journalister kom fra myndighetene.

– Krig mot private medier

Skillet mellom hva som er ærekrenkelse, fornærmelse eller kritikk av myndighetene, er ikke tydelig. Derfor kan myndighetenes anmeldelser like gjerne være et forsøk på å skvise ut de ikke-islamistiske stemmene i mediene.

– Dette er krig mot de private mediene, sier redaktøren i Al-Masry Al-Youm, Ehab El-Zalaky, til Ahram Online i mai 2013.

Han sier videre at Det muslimske brorskapet forsøker å hindre at mediene kritiserer politikken deres. Brorskapet anklager mediene og stiller spørsmål ved journalistenes profesjonalitet og troverdighet.

De siste to årene er 13 aviser blitt lagt ned, og da mistet rundt 350 journalister jobben. I tillegg har rundt 350 journalister mistet arbeidet sitt i andre medier. Det anslår sekretæren i Journalists Syndicate, Khaled al-Balshy, i et intervju med Egypt Independent i april.

Lojale redaktører

Informasjonsminister Salah Abdel-Maqsoud har selv journalistisk bakgrunn, og har en høy posisjon i Brorskapet. I sin periode som minister har han blant annet stengt en TV-kanal og konfiskert papiraviser etter anklager om blasfemi eller fornærmelser mot presidenten.

I de statlige avisene, som også er de største, har redaktørene blitt byttet ut med partilojale ledere. Tidligere var det mulig for de statlige mediene å kritisere myndighetene. Men når myndighetene setter inn partilojale redaktører, ser kritikken ut til å forstumme.

Myndighetene har åtte TV- og radiokanaler i Egypt. De tre største avisene er også eid av myndighetene.

Opposisjonen har sine egne aviser, som driver friere journalistikk enn de myndighetseide avisene. De får pressestøtte fra myndighetene og penger fra partiet de støtter. Disse avisene konkurrerer med de store, statseide avisene.

Det finnes også uavhengige aviser i Egypt, som hverken støtter myndighetene eller opposisjonspartier. De har mulighet til å opprettholde en annen etisk og kildekritisk standard. Grunnet sin profesjonalitet og nøytralitet tar disse avisene stadig mer av opplaget fra de mest populære politiske avisene. Samtidig skvises, som tidligere nevnt, de uavhengige avisene av myndighetene.

– Pressefrihet er grunnleggende

Egypts ambassadør til Norge, Ashraf El-Mouafi, sier pressefrihet er grunnleggende for landet og en del av Egypts nye grunnlov.

Den egyptiske ambassadøren i Norge Ashraf El-Mouafi Den egyptiske ambassadøren i Norge Ashraf El-Mouafi  – Det foregår ikke sensur fra myndighetenes side. I det nye Egypt kan folk tenke og si det de vil. Tidligere måtte man få godkjenning for å opprette en ny avis, nå kan man bare melde fra at man har gjort det. Vi anser pressen som en viktig del av demokratiet, sier han til Journalen.

– Pressefriheten er noe nytt i Egypt. For mange blir det sterkt når journalistene kan skrive hva de vil. Ni av de 30 klagene mot journalister har kommet fra myndighetene, og har i hovedsak dreid seg om ubegrunnede anklager eller fornærmelser journalister har kommet med. Resten av klagene har kommet fra vanlige egyptere, sier han.

Han påpeker dessuten at journalistene som har blitt arrestert i år, bare avhøres og fengsles ikke.

– Vi er i en overgangsfase i Egypt nå. Å bygge opp et demokrati og et samfunn tar tid. Det samme gjelder pressen, mange journalister tenker ikke nok gjennom hva de skriver, mener han.

Ser ingen forbedring

Foredragsholder:Egyptiske Hisham Allam var til stede på årets Frie medier-konferanse i Tønsberg. Foto: Nareen Mizoory

Redaktør i Elwatan, Hisham Allam, mener det er blitt vanskeligere å være journalist i Egypt etter revolusjonen.

– Ingenting har endret seg. Situasjonen er fortsatt ille, men noen ganger er det verre enn det var før, sier Allam.

– Det forrige regimet turte ikke ikke snakke stygt om mediene og journalister, men nå lider vi av at vi må håndtere et regime bestående av diktatorer og islamister.

Studenter møter motstand

Underviser journalisterIbrahim Saleh har i mange år undervist journaliststudenter i Egypt

Etter revolusjonen har interessen for journalisutdanningen vært mye høyere enn tidligere, men allerede under studiene oppleverer studentene sensur og statskontroll.

– Elever får ikke den undervisningen de trenger, og lærere får ikke undervist i sine fagfelt. Vi får heller ikke undervise i politikk. Det er stort sett bare myke nyheter og featurejournalistikk elevene lærer om, sier doktor Ibrahim Saleh, tidligere journalistlærer ved Universitetet i Kairo.

Kvinner på Tahrirplassen.jpgKvinnene har deltatt aktivt i demonstrasjonene på Tahrirplassen, men så langt har det nye regimet skuffet dem. Foto: Will RothKvinner blir angrepet

Selv om hverdagen for journalister er farlig og vanskelig, er det enda verre for kvinnelige journalister. Under og etter revolusjonen har flere kvinnelige journalister opplevd seksuelle overgrep og trakassering i Egypt.

Blant disse er den franske tv-journalisten Sonia Didri. Hun ble angrepet og trakassert etter å ha rapportert fra demonstrasjonene på Tahrirplassen.

Lignende behandling fikk CBS' Lara Logan. Hun ble avkledd og utsatt for overgrep av en gruppe menn den dagen Mubarak gikk av. Hun er ikke i tvil om hva som var hensikten med overgrepene.

- Seksualisert vold er en måte å nekte kvinnelige journalister tilgang til de aktuelle historiene i Egypt. Det er ikke tilfeldig, det er bevisst, sa hun til The Daily News etter at Dridis overfall ble kjent.

 

 

 

 

 

 

 

Journalister drept 2013: 0

Journalister drept 2012: 1

Journalister drept 2011: 2

Kilder: Committee to Protect Journalists