Et land der militæret styrer

Nederlaget etter den første krigen mot Palestina i 1947 og frustrasjon over landets regime, bidro til å øke folks misnøye og opposisjon mot monarkiet.

En gruppe offiserer hadde i lengre tid mislikt den egyptiske kongen Faruk I av Egypt, og valgte i  juli 1952 å avsette kongen gjennom et militærkupp. Kongen ble tvunget til å abdisere til fordel for sin seks måneder gamle sønn, Faud II av Egypt. Ett år senere, den 18. juni 1953 ble proklamerte militæret Egypt som republikk.

Muhammad Naguib og Gamal Abdel Nassar, som var sentrale i avsettingen av kongen, tok over rollene som henholdsvis president og statsminister.

I 1954 ble flere tusen medlemmer i opposisjonsgruppen Det muslimske brorskapet arrestert, etter at et medlem i brorskapet forsøkte å skyte president Nasser. Samme år ble organisasjonen forbudt. Nasser døde i 1970, og da tok visepresident Muhammed Anwar al-Sadat over.

Sadat ble myrdet av islamister under en militærparade i 1981, etter at den muslimske lederen Mursi Omar Abdel-Rahman godkjendte en fatwa, en islamsk domsavsigelse, på drapet.

Korrupsjon

Etter at Sadat ble myrdet, gikk landet inn i en unntakstilstand som utvidet presidentens allerede store makt. Presidenten utnevner regjering og visepresident, er militærets øverstkommanderende og foreslår lover og statsbudsjett. Unntakstilstanden varte helt til revolusjonen i 2011.

Når en president dør, blir visepresidenten satt inn som fungerende president. Da Sadat ble myrdet, ble visepresident Hosni Mubarak president. Han ble gjenvalgt flere ganger i løpet av sin periode som president. I 2011 erklærte han at han ikke ville stille til gjenvalg, men ble siden tvunget til å gå av som president etter opprøret i Egypt.

Helt frem til president Mubarak ble tvunget til å gå, har valgene av president vært preget av korrupsjon ved omfattende valgfusk og trusler.

Egypt har i lengre tid vært preget av å være en et-parti stat. Dette gjør at det har vært begrensninger på hvilke andre partier og kandidater som har stilt til valg.

I 2011 oppsto et vidtrekkende opprør i den arabiske verden. Jasminrevolusjonen i Tunisia utløste det som snere er blitt kalt Den arabiske våren, der formålet var å skape omfattende endringer i de arabiske landene. Økende fattigdom og arbeidsledighet, samt politisk undertrykkelse og lite ytringsfrihet, var faktorer i de arabiske samfunnene, og Egypt var ikke noe unntak.

Her kan du lære mer om revolusjonen som startet i Egypt i 2011:

Det første demokratiske valget

Mohammed Morsi, en av lederne i Det muslimske brorskapet, ble Egypts første demokratiske valgte president 30. juni 2012. Kun et år inn i perioden ble han avsatt. Før Morsi vant valget, innførte daværende øverste militære leder, Mohammad Hussein Tantawi, restriksjoner og lover som innskrenket presidentens påvirkning på militæret.

Den nyvalgte presidenten skapte optimisme blant folk. Men Morsi gikk inn i stillingen med begrenset makt, og sammen med upopulære avgjørelser førte det til at militæret avsatte han allerede 3. juli 2013.

Den 1. juli 2013 gav militæret Morsi 48 timer på å innfri ønskene til det egyptiske folk. Da presidenten ikke beordret reformene, tok militæret over makten. Morsi ble satt i husarrest og venter dom for å ha forårsaket voldelige opptøyer. Om han blir funnet skyldig, risikerer han dødsstraff.

I dag har militæret utnevnt en midlertidig regjering som styrer frem til et nytt presidentvalg blir holdt 26.-27. mai. Den militære lederen Abel Fattah al-Sisi, som var sentral i den militære avsettelsen av Morsi, er en av kandidatene. En ny undersøkelse gjort av det egyptiske meningsmålingssenteret Baseera, viste at 72 prosent av de med stemmerett sier de støtter Sisi.