Flyktet fra pressediktatur

– Den politiske journalistikken fant meg. Det er umulig å unngå politikk i et land med diktatur. Hvis du ikke tar tak i politikken, vil politikken ta tak i deg, sier den hviterussiske journalisten og redaktøren i den opposisjonelle nettavisen Charter97, Natalya Radina.

Hun er en av mange som valgte å rømme fra hjemlandet Hviterussland, der pressefriheten og ytringsfriheten er minimal. I løpet av Aleksandr Lukasjenkos lange regime har TV-kanaler blitt manipulert, og uavhengige radiostasjoner og aviser har blitt lagt ned. Som følge av det pågående presset fra myndighetene har det ført til selvsensur blant journalistene.

Radina innså at å forlate landet var den eneste utveien hvis hun ønsket å fortsette kampen for demokratiet.

– Alt som handler om Lukasjenkos makt, er forbudt å kritisere. Den eneste måten en journalist kan få frem sannheten på uten å være redd for å bli forfulgt i etterkant, er å jobbe fra en utenlandsk redaksjon, sier Radina.

Risikerte 15 års fengsel

I 2010 var Natalya Radina med på en opposisjonell protestaksjon mot valgfusk i Minsk. Dette resulterte i at landets sikkerhetstjeneste, KGB-politiet, stormet kontoret hennes og arresterte henne. Mens flere av hennes kollegaer klarte å flykte til Litauen i tide, og dermed unngå den samme skjebnen, ble Radina tiltalt for å organisere masseopprør. For dette risikerte hun å få opptil 15 års fengsel.

– Jeg sonet en stund i fengselet, så fikk jeg husarrest. Da skjønte jeg at det var nødvendig å rømme landet, slik at jeg kunne fortsette med arbeidet mitt.

I 2011 flyktet hun til Vesten gjennom Moskva, hvor hun gjemte seg i fire måneder. Uten pass og andre dokumenter kom hun til slutt til Litauen og ble gjenforent med sine kollegaer.

– Etter ett år med arbeid i Litauen, ble vi invitert av polske myndigheter til Warszawa. I dag ligger hovedkontoret til nettavisen Charter97 her, sier Radina.

Flertallet er mot Lukasjenko-regimet

I likhet med presidentkandidaten Andrei Sannikov, mener Radina at flertallet av hviterusserne er mot dagens maktstruktur.

– Lukasjenko har mistet nesten alle sine tilhengere. Folk begynner å innse at økonomien ikke reformeres, levestandarden synker kraftig, politikken undertrykkes sterkt, myndighetene dreper og bortfører opposisjonelle ledere, journalister og fanger.

Til tross for dette blir diktatoren gjenvalgt om og om igjen. Ifølge den nye endringen som Lukasjenko selv har vedtatt, kan han bli valgt et uendelig antall ganger. Radina hevder også at det ikke er noen som teller stemmene under valget.

– Hviterussland har ikke hatt reelle valg så lenge Lukasjenko har vært president. Alle resultater er forfalsket. Det hele er et show som iverksettes av myndighetene for å legitimere seg selv i Vestens øyne.

Natalya Radina påpeker at det er vanskelig å endre situasjonen i landet i dag på grunn av myndighetenes sterke kontroll. Hun forteller at befolkningen som forsøker å forandre på noe og protestere, blir utsatt for undertrykkelse.

– Den demokratiske bevegelsen i landet trenger støtte fra utlandet.  Vi må først og fremst få internasjonal solidaritet, sier Radina.

Indirekte sensur

Tatjana, journalist i i en hviterussisk riksavis, kan bekrefte Natalya Radinas syn på dagens manglende pressefrihet i Hviterussland. Hun forteller at det finnes temaer som pressen ikke får lov til å omtale, men ønsker ikke å gå nærmere inn på alle. Hun vil heller ikke opplyse sitt fulle navn eller avisen hun jobber i, på grunn av sikkerhetshensyn.

– Opposisjonelle artikler blir ikke publisert i riksmedier. Mediene kan heller ikke publisere saker som handler om oppfordringer til krig, saker som kan skape etnisk splittelse og lignende, sier Tatjana.

Hun forteller at det ikke er snakk om direkte sensur, men om indirekte sensur.

– Regjeringen instruerer redaktørene, men av og til også journalistene. På denne måten styrer de innholdet i avisene, hevder hun.

Fikk pressefrihetspris

Ifølge Worldwide Press Freedom Index, publisert av Reportere uten grenser, ligger landet på 157. av 180 plasser når det kommer til pressefrihet. Dette er 11 plasser bedre enn i 2011-2012, da landet lå på 168. plass. I november 2011 ble Natalya Radina tildelt prisen International Press Freedom Award for sitt arbeid mot å forsvare pressefriheten til tross for angrep, trusler og fengsel.

– Jeg har aldri tenkt på hva prisen betyr for meg personlig. Jeg tenker mer på hva slags betydning den har for vårt arbeid i Charter97 og for Hviterussland, landet som ligger i sentrum av Europa, men som er allikevel glemt.