Fra revolusjon til ny grunnlov
Tre år etter den tunisiske revolusjon og Zine el-Abidine Ben Alis flukt, har Tunisia fått grunnlov og valglov. Veien frem har vært lang og vanskelig.
Den 1. mai i år godkjente den konstituerende nasjonalforsamlingen i Tunisia en ny valglov, melder nyhetsbyrået Reuters. Tidligere i år, den 26. januar, vedtok forsamlingen en ny grunnlov.
Dermed er Tunisia ett skritt nærmere å kunne kalle seg et fullverdig demokrati, til forskjell fra andre arabiske land som Egypt, Libya og Yemen, som fortsatt sliter med uro og kaos etter Den arabiske våren.
Med valgloven på plass kan den midlertidige nasjonalforsamlingen nå sette en dato for valget. Ifølge Reuters sier visepresident i det midlertidige parlamentet, Mehrzia Libidi, at den nye valgloven er et viktig steg mot demokratiet.
Opprør
Likevel er veien mot valget, som mest sannsynlig vil bli avholdt i november i år, vanskelig. Tunisia sliter fortsatt med høy arbeidsledighet og en haltende økonomi.
– Vi snakker hele tiden om Grunnloven, men det er i de intellektuelle sirklene. Jeg reiser rundt i hele landet, og opplever at mange mennesker ikke har mat eller vann, sier Lina Ben Mhenni. Grunnarbeidet må gjøres, mener hun.
De stigende matprisene, korrupsjon og manglende ytringsfrihet, var viktige årsaker til at opprøret startet i 2010.
Den 17. desember 2010 satte gateselgeren Mohamed Bouazizi fyr på seg selv. 26-åringen protesterte mot Ben Alis undertrykkende regime.
Tunisernes viljestyrke og slagkraft inspirerte flere naboland til å gjøre opprør mot sine totalitære styresmakter.
Den 14. januar 2011 falt Ben Alis regime. Da hadde han sittet som diktator siden 7. november 1987 etter et kupp mot Habib Bourguiba.
Makttomrom
Etter Ben Alis flukt måtte noen fylle makttomrommet som åpnet seg. Den 23. oktober 2011 ble det avholdt valg på en konstituerende nasjonalforsamling. Det islamske partiet Ennadha ble største parti i det midlertidige parlamentet.
Krise
Islamistene og de verdslige sto lenge mot hverandre, og Parlamentet klarte ikke å bli enige om hvordan den nye grunnloven skulle være.
Den 6. februar 2013 ble opposisjonspolitiker Chokri Belaid drept, og kun måneder etterpå, den 25. juli, ble parlamentarikeren Mohammed Brahmi drept. Attentatene førte til store demonstrasjoner og motdemonstrasjoner og en dyp politisk krise.
Den 28. juli 2013 forlot 65 medlemmer den konstituerende nasjonalforsamlingen. Dermed var ikke parlamentet lenger vedtaksdyktig, og arbeidet med den nye grunnloven stoppet opp.
Nasjonal dialog
For å løse den politiske krisen og få samarbeidet igang igjen, tok fire organisasjoner initiativ til en nasjonal dialog. Prosessen førte til at en teknokratregjering med statsminister Mehdi Jomaa i spissen ble utnevnte i desember 2013.
Etter at Grunnloven ble vedtatt, og det ble klart at et nytt valg nærmer seg, er det de høye offentlige utgiftene og trusselen fra militante islamister som må takles, melder Reuters.
Se slideshow og få innføring i Tunisias historie her:
Kilder til faktaboksen: CIA Factbook, Worldbank, SNL, Wikipedia