Journalister angrepet under 1. mai-tog
Minst 20 journalister ble angrepet og truet da de dekket 1. mai-toget i Tunisias hovedstad.
Journalistene ble angrepet på Revolusjonsplassen i Tunis, like utenfor innenriksdepartementets kontorer. Angriperne var private sikkerhetsstyrker hyret inn for å beskytte innenriksministeren. Det forteller Zied Dabbar i den tunisiske journalistorganisasjonen SNJT til Journalen:
– Det eneste vi gjorde var jobben vår, men det tillot ikke angriperne.
Dabbar hastet ned til Revolusjonsplassen like etter han hørte om angrepene. Da han kom dit, var 20 av hans kolleger blitt angrepet
– De ble slått, sparket og truet, sier han.
Tunisias ambassadør til Norge Sihem Seltene, forteller til Journalen at hun ikke kjenner til angrepene 1. mai i år. Hun kan derfor ikke kommentere hendelsen.
450 journalister angrepet i 2013
– Journalister i Tunisia opplever mye aggresjon, både verbalt og fysisk.
Det sier Taoufik Yacoub, instituttleder ved IPSI, Tunisias eneste kommunikasjons- og journalistutdanning. Yacoubs inntrykk blir bekreftet i en rapport fra SNJT.
Den ble lansert på den internasjonale pressefrihetsdagen 3. mai, og sier at 450 journalister ble angrepet og utsatt for vold i 2013. Det finnes ikke lignende tall for 2014.
– Heldigvis har ingen liv gått tapt, sier Dabbar.
Det er ambassadør Sihem Seltene også glad for. Hun betegner fjorårets mange angrep på journalister som triste, og mener årsaken er at noen få av hennes landsmenn ikke har lært seg å akseptere hverandres meninger på demokratisk vis.
– Ifølge SNJT er det myndighetene som står bak flere av fjorårets angrep på journalister. Hva er din kommentar til den anklagen?
– Jeg har ikke kjennskap til alle angrepene, men det er ikke bevist at myndighetene står bak dem. Mange av angrepene er det privatpersoner som har stått bak, svarer Seltene, og legger til:
– Vi må lære oss å leve i et demokrati. Det tar tid, men vi gjør stadig framskritt. For noen har overgangen vært veldig brå. Tunisia er ikke vant til denne volden, sier Seltene.
Mener myndighetene ikke respekterer pressefriheten
I januar i år vedtok nasjonalforsamlingen i Tunisia en ny grunnlov, tre år etter revolusjonen i 2011 som førte til at diktatoren Ben Ali måtte flytte fra landet. Grunnloven garanterer rett til fri meningsdannelse, pressefrihet og ytringsfrihet. Det blir imidlertid ikke respektert av myndighetene, mener Yacoub og Dabbar.
– Lover har lite å si hvis ikke myndighetene står opp for dem, sier Dabbar.
Instituttlederen er enig. Heller ikke journalisters personlige sikkerhet er godt nok beskyttet, ifølge Yacoub:
– Men jeg må understreke at vi er i en overgangsfase.
Derfor er det også paradoksalt at myndighetene ikke beskytter pressefriheten og pressefolks sikkerhet i større grad, mener Yacoub.
– For å sikre at denne overgangen skjer demokratisk, er pressefriheten nødvendig, sier han.
Taoufik Yacoub Taoufik Yacoub er leder av IPSI. Han mener dårlige arbeidsforhold og dårlig beskyttelse fra myndighetene er hovedgrunnen til at pressefriheten i Tunisia ikke er større. Foto: Elsebeth Frey
På verdens pressefrihetsindeks kommer Tunisia på 133. plass. Til sammenligning rangeres Finland som det landet i verden med størst pressefrihet og havner på 1. plass. I motsatt ende finner man Eritrea på 188. plass.
Indeksen utarbeides hvert år av organisasjonen Reportere uten grenser. Tunisia klatrer fem plasser sammenlignet med fjoråret. Et tegn på at situasjonen for landets journalister blir stadig bedre, mener instituttleder Taoufik Yacoub.
– Før revolusjonen var det ikke pressefrihet i Tunisia, punktum. Da var de statlige mediene rene propagandakanaler for myndighetene. Nå kan vi i det minste skrive det vi vil, sier Yacoub.
For å gjøre det, trenger pressefolkene imidlertid tilgang til informasjon fra myndighetene. Det er en rett alle tunisiske borgere er sikret gjennom grunnloven, men som i likhet med pressefriheten ikke blir respektert, mener han.
– Uheldig, og et stort problem for praktiserende journalister, kommenterer instituttlederen.
Også på denne kritikken svarer den tunisiske ambassadøren at med tiden vil situasjonen bli bedre, gitt at utviklingen fortsetter i samme retning.
AmbassadørSihem Seltene er Tunisias ambassadør til Norge. Hun mener myndighetene må få tid på seg til å forbedre pressefriheten. Foto: Jesper Nordahl Finsveen
Man kan ikke forsyne borgerne med informasjonen de trenger for egen meningsdannelse hvis ikke lønnen og levestandarden til pressefolkene blir bedre. Det er en av SNJTs fanesaker.
– Journalister må få godt nok betalt slik at de ikke lar seg korrumpere. Man kan ikke forvente at vi skal kjempe for pressefriheten hvis vår lønn og levestandard er så dårlige som de er, sier Dabbar.
Mangler jobbsikkerhet
I tillegg til lave lønninger, peker Taoufik Yacoub på usikre ansettelser som en del av den sosiale trusselen mot pressefriheten. De siste årene har instituttet han leder, omstrukturert og investert i utdannelsen. Færre studenter tas inn for å kunne utdanne dem bedre.
– Journaliststudentene som går ut herfra er attraktive på arbeidsmarkedet og får lett jobb, sier Yacoub.
Men, legger han til, når de får jobb blir de møtt med dårlig lønn og løse ansettelser.
– Man kan bli sparket når som helst uten grunn. Man trenger et minimum av jobbsikkerhet for å kunne jobbe ordentlig, sier Yacoub.
Truet med boikott
– Vi hadde et stort møte med angriperne etter hendelsen. Etter press fra myndighetene, beklaget sikkerhetsstyrkene sine handlinger. Hendelsen er uakseptabel, men beklagelsen viser i alle fall vilje fra myndighetenes side til å bedre situasjonen. Det er vi tilfreds med, sier Zied Dabbar.
Utslipp fra fly
Reportere uten grensers pressefrihetsindeks rangerer pressefrihetens kår i ulike land rundt i verden.
Det regnes ut en poengsum for hvert land der 0 er best.
Tunisia fikk i 2014 poengsummen 38,69. Til sammenligning fikk Finland 6,4 og Eritrea 84,83.
I beregningene ser man blant annet på meningsmangfold, uavhengighet, lovverk og åpenhet.
Kilde: Reportere uten grenser