Klimakvotens bakside
Kyoto-avtalen åpnet for at i-land kunne bygge klimavennlige prosjekter i u-land for selv å slippe og kutte CO2-utslipp. Det har tvunget Ngäbe-befolkningen i Panama og flere hundre millioner andre bort fra hjemmene sine.
PANAMA/NORGE: Vannet rekker meg til livet. Strømmen er sterk og steinene jeg balanserer på glatte.
– Trenger du hjelp?
Sammen med resten av vaktskiftet begynner vi å gå bortover veien. Nå er det vi som skal overvåke arbeiderne som vil sørge for at hele landsbyen til Tim og hans familie blir borte under vann. De har prøvd å forhandle med regjeringen i Panama City og sperret riksveien gjennom Panama for å få oppmerksomhet fra mediene, men nå er protestene flyttet til selve byggeplassen – deres hjem.
Tvinger Ngäbe-befolkningen bort
De protesterer mot vannkraftverket Barro Blanco som bygges som et klimakvoteprosjekt. Med økonomisk støtte fra amerikanske Central American Integration System (CBIE), den tyske banken German Investment and Development Corporation (DEG) og Netherlands Development Finance Company (FMO) begynte arbeidet i 2011. I alt fikk GENSIA, selskapet som er ansvarlig for prosjektet, 78 millioner dollar for å bygge vannkraftverket i elven Tabasara.
Elven renner gjennom Chiriqui distriktet og tilhører Ngäbe, den største urbefolkningen i Panama. Litt over 500 av Ngäbe-befolkningen bor i området, som vil ligge under vann om det 28 megawatt store kraftverket blir ferdig. De er ikke alene om å bli tvunget bort fra hjemmene sine. World Commission on Dams (WCD) anslår at mellom 400 og 800 millioner mennesker, omtrent ti prosent av menneskeheten, har mistet land og hjem til kanalene, vanningsanlegg, veier, kraftledninger og industriell utvikling som følger med klimakvoteprosjektene. Utbyggerne av Barro Blanco unngikk å nevne urbefolkningen i utredningen FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM) mottok for å godkjenne prosjektet som bærekraftig prosjekt. Regjeringen i Panama visste det, men lukket øynene.
barro blanco14Urbefolkningen har hogget trær for å sperre veien for anleggsmaskiner.
– Bare en gang har noen fra regjeringen vært her. Da kom det en mann hit som ville at jeg skulle skrive under et papir. Der stod det at de ville gi oss 2000 dollar for land vi kom til å miste, forteller Rechazo Miranda.
Han klatrer over et stort tre som ligger tvers over veien. Det er felte trær så langt øyet kan se. Dette har urbefolkningen gjort for å stoppe arbeidet. Nå kan ingen kjøretøy komme frem til byggeplassen.
Senor Miranda nektet å skrive under.
– Hvordan kan de tro at 2000 dollar vil dekke alt vi taper? Vi mister jo alt, sier han oppgitt, og peker oppover åsene.
Les også:
Der dyrker de ris og mais. Nesten alt de spiser dyrker de selv. De pleide også å fiske i elva, men etter at byggingen av Barro Blanco begynte har vannet blitt forurenset av kjemikalier.
– Ikke bare har vi mistet muligheten til å fiske, men vi har mistet drikkevannet vårt. De som bygger bryr seg ikke om mennesker. De bryr seg bare om penger.
Kvitter seg med fattige mennesker
Men noen bryr seg om mennesker, som aktivisten Oscar Sogandares i naturverngruppen Asociación Ambientalista de Chiriqui. Han arbeider tett med urbefolkningen for at deres stemme skal bli hørt. I 2012 dro han og Rechazo Miranda til Tyskland på klimatoppmøte for sette internasjonalt søkelys på Barro Blanco. Det ble et oppvaskmøte da FNs klimautvalg innså at rapporten de hadde mottatt ikke inneholdt noe informasjon om urbefolkningen som bodde der.
Det førte til at den amerikanske investoren trakk seg. Nå jobbes det iherdig med at de tyske og nederlandske bankene skal trekke seg.
– Vi har skrevet brev til begge bankene, uten hell. Men vi vil ikke gi opp. Regjeringen sier til internasjonale organer at de gjør det de kan for å stoppe fattigdommen, det de gjør er å kvitte seg med fattige mennesker, mener Oscar.
For det var i 2009, da Ricardo Martinelli ble valgt til president, at vannkraftverkutbygging tok av i Panama. Det finnes over 400 vassdrag i landet som er på størrelse Sør-Norge. Over hundre vannkraftverk er bygd, og over 60 til er planlagt.
Regjeringen har tidligere uttalt at vannkraftverkutbygging er deres olje. De er økonomisk avhengig av dette. Panama har den mest stabile økonomien i Mellom-Amerika for tiden, og den urbane utviklingen skjer raskt. For raskt. De har ikke nok elektrisitet. Nå håper Oscar og urbefolkningen at det nye presidenten Juan Carlos Varela Rodríguez vil sette en stopper for de planlagte utbyggelsene.
barro blanco3Hjemmet til Ngäbe-befolkningen er forvandlet til en byggeplass.
Nok en gang krysser vi elva, og ødeleggelsene blir større. Det som en gang var en tett og dyrerik jungel har blitt til en slagmark. Lyden av gresshoppene er borte. Varmen er uutholdelig uten skygge fra trærne. Under palmeblader og presenninger har urbefolkningen sin hovedleir. Her møter vi barn og voksne som har sovet i natt. De er trøtte og sultne, og ser med store øyne på kjelen som står over bålet. Frokosten i dag er som i går, bønner og ris som skal brødfø alle sultne protestanter.
Etter mat og kaffe går de som har vært her i natt tilbake til landsbyen for å høste inn mais. Vi andre blir sittende å høre på Clementina Perez Jimenez, nestleder-høvding av Ngäbe. Som de andre kvinnene har hun på seg Ngäbe-kjole som de lager selv.
– Dette er et overgrep på oss og på bønder som prøver overleve på det naturen har å gi, roper hun.
Clementina er skuffet over prosjektet fremdeles bygges.
– I den siste rapporten bevises det at det er mennesker som lever og bor her, allikevel forsetter de å bygge Barro Blanco. Panama overser menneskerettighetene!
De andre nikker og hører på lederen sin. De er klare for å kjempe videre.
Tidligere har ikke urbefolkningen fått lov til å gå nærmere byggeplassen, men etter som diverse detaljer rundt prosjektet har kommet frem i mediene tørr ikke regjeringen bryte inn. Nå har urbefolkningen en leir som gir de oversikt over fremgangen i vannkraftverket.
To ungdommer får jobben med å bære en stor balje med frokost dit. 61 meter høye murklosser skiller seg ut i det ellers så grønne terrenget. Heisekraner og andre anleggsmaskiner har okkupert området. Politiet har satt opp en leir for å overvåke urbefolkningen.
– De gjør oss aldri noe. De tør ikke lenger nå som vi endelig har fått mediienes søkelys på oss, forteller en av de som har sover på leieren i natt.
barro blanco8Vannkraftverket som FN har CDM-merket vil sørge for at Tim mister sitt hjem.
– Det ser ikke bra ut for den sittende regjeringen om enda et liv fra vår stamme går tapt, bryter inn Emily.
Hun sitter og ser utover byggeplassen sammen med sønnen sin, Tim. Kampen mot Barro Blanco har kostet dem to liv. Emily vil aldri gi opp kampen om hjemmet sitt.
– Dette er min plikt som mor, å kjempe for at barna mine skal ha et sted å vokse opp.
Vi må gjøre vårt beste og håpe på at vi skal klare dette, selv om regjeringen har sagt klart og tydelig at Barro Blanco skal bygges ferdig uansett. Vi skal ikke gi opp. Vi vil kjempe til siste slutt.
Norske selskaper bygger også
Noen mil nærmere grensen til Costa Rica ligger Chiriqui Viejo elven. Her har Norge satt sine fotspor med vannkraftverket Bajo Frio og Burica. Selskapet Agua Imara AS, som eies av Trønderenergi, SN Power Invest og Norfund, står bak, og satser hardt på fornybar energi i Afrika og Mellom-Amerika.
Noen mil nærmere grensen til Costa Rica ligger Chiriqui Viejo elven. Her har Norge satt sine fotspor med vannkraftverket Bajo Frio og Burica. Selskapet Agua Imara AS, som eies av Trønderenergi, SN Power Invest og Norfund, står bak, og satser hardt på fornybar energi i Afrika og Mellom-Amerika.
I 2012 begynte de byggingen av Bajo Frio, uten CDM-godkjennelse fra FN. På spørsmål om hvorfor Bajo Frio ble bygd uten denne godkjennelsen refererer Agua Imara til et intervju gjort med Bergens Tidende i 2012. ” Vi gjorde grundige undersøkelser på forhånd. Vi er trygge på at vi oppfyller vilkårene og at vi kommer til å få selge kvoter.
Vi kunne ikke tatt investeringsbeslutningen uten den vissheten, sier Kristian Haneberg, økonomidirektør i Agua Imara."
I dag bekrefrer Agua Imara at Bajo Frio er CDM-godkjent av FN. Samtidig sier Kyoto-avtalen at vannkraftverket må være godkjent av FN før byggestart.
- Bare en måtte flytte
Office Administrator i Agua Imara, Yvonne Robøle Mørum mener deres prosjekter ikke ødelegger for lokale.
- Når det gjelder lokalbefolkningen i forhold til byggingen av Bajo Frio var det kun 1 som måtte flytte og i forhold til Burica er det ingen som har måtte flytte.
Prosjektet har derimot generert arbeidsplasser hvor det ansettes lokal arbeidskraft og vi har også gitt opplæring til lokalbefolkningen slik at de kan søke på jobber i prosjektet.
Mørum forteller at Bajo Frio vil erstatte noe av Panamas termisk kraftproduksjon og det er forventet at prosjektet vil redusere globale CO" utslipp med estimert 150 000 tonn årlig.
–
– Det var så vakkert der, og elva ble ansett som en av det største raftingeventyret i Panama. Med sitt yrende fiskeliv kom mange sportsfiskere hit. I dag er det dessverre ingen spor av fiskene eller raftingstrømmene, forteller Oscar Soganderes.