Medieeierne farger journalistikken
President Daniel Ortega har erklært den uavhengige pressen som fiender av staten. Sammen med noen få andre familier, kontrollerer han og hans kone medielandskapet i Nicaragua.
Mediene i Nicaragua har de siste årene hatt en positiv utvikling. Samtidig har både staten og private eiere igjen begynt å undertrykke uavhengig journalistikk. Det skriver Leonor Zuniga og Cornelio Hopmann i sin rapport «Mapping digital media in Nicaragua», gitt ut av Open Society Foundations (OSF).
Landets president Daniel Ortega har isolert seg fra offentlighetens granskning, ifølge en rapport fra Comittee to Protect Journalists (CPJ). Presidenten er totalt utilgjengelig for de privateide mediene, skriver forfatterne av rapporten, Joel Simon og Carlos Lauría.
Trakassering og trusler
Spesielt blant journalister som har gravd i korrupsjonssaker, har det blitt rapportert om tilfeller av trusler de siste årene. Journalisten Luis Galeano ble drapstruet i 2011 etter å ha skrevet artikler i El Nuevo Diario om korrupsjon. El Nuevo Diario ble også nektet akkreditering til det årlige møtet for Latin-Amerikas venstreoritenterte partier, angivelig fordi de har vært kritiske til Ortega og regjeringen.
Eier store deler av pressen
Rapporten fra OSF tegner opp et bilde av hvem som eier mediene i Nicaragua. Det er flere store grupper som stort sett kontrollerer medielandskapet, med unntak av noen få, uavhengige nettmagasiner, som Confidencial Digital and Conexiones.
Den største, og langt på vei mektigste eieren er familien Ortega-Murillo. Den styres av president Daniel Ortega og hans kone Rosario Murillo. Ifølge rapporten eier disse familiene flere tv- og radiostasjoner, og et nettmagasin, El 19 Digital.
Ortega uttaler seg kun til disse mediene. Heller ingen andre statlige organer uttaler seg til mediene uten tillatelse fra Ortegas kone, Rosario Murillo. Hun er statsskretær for kommunikasjon i Ortegas regjering.
De kontrollerer også systemet som bestemmer hvem som får lisens til å sende tv og radio, kalt TELCOR, ifølge rapporten til OSF.
I tillegg er det to andre familier som eier flere medier i Nicaragua. Den første er Sacasa, som kontrollerer blant annet tv-kanalen Channel 2. Den andre er Pellas, som kontrollerer både mediebedrifter og annen viktig industri i landet.
Chamorro-dynastiet
La Prensa har en lang historie som opposisjonsavis i Nicaragua. I tillegg til å være kritiske til Ortega og hans styre, var de også kritiske til den tidligere diktator-familien Somoza. Flere medlemmer av Somoza-familien har vært presidenter, men familien styrte i realiteten Nicaragua fra 1936 helt frem til Den Nasjonale Sandinistiske Frigjøringsfront (FSLN) tok over etter et statskupp i 1979.
Familien eier fremdeles La Prensa, men El Nuevo Diario har blitt solgt til en annen mektig medieeier: Ortiz Gurdian. Etter at avisen ble kjøpt opp, har den endret rolle i det nicaraguanske medielandskapet. Tidligere var avisen svært kritisk til Oretga, men i dag skriver den mye mindre både om statlig korrupsjon og Ortega-familiens goder.
Radio er det viktigste mediet
Ettersom Nicaragua er et fattig land, og over to tredjedeler lever på under to dollar om dagen, er det radio som er det mest brukte mediet, viser rapporten fra OSF.
Over 80 prosent av befolkningen lytter til radio. Samtidig er det mange som bor langt ute på landsbygda, uten tilgang til strøm. Det gjør at avisene er det mediet som har bredest dekning i hele landet. Likevel ser man at avisopplagene har blitt halvert siden 80-tallet.
Nicaragua har mange radiokanaler, men bare fire av dem har nasjonale nyhetssendinger. Tre av kanalene er privat eid og én er statlig eid. Samtidig viser lytterundersøkelser fra den nicaraguanske journalistorganisasjonen ONAP at de seks radiokanalene med flest lyttere alle enten religiøse kanaler eller rene musikkanaler.