Mener norsk presse sviktet Serbia
15 år etter Kosovo-krigen er norske Kristian Kahrs fremdeles i området for å få fram overgrep begått av albanske krigsforbrytere.
Krigen der NATO-landene, inkludert Norge, gikk inn i konflikten mellom jugoslaviske myndigheter og kosovo-albanske styrker, varte fra mars 1999 til juli samme år. Tallene på omkomne og flyktninger varierer fra kilde til kilde, og det helhetlige bildet er kaotisk.
- Disse dagene er jeg opptatt av å fortelle en mer komplett historie om det som skjedde før NATO gikk til krig mot Jugoslavia i 1999. Kriminalitet begått av albanere mot både ikke-albanere og albanere er massivt underrapportert, også i norske medier, sier Kahrs som mener at verdenspressen sviktet i å gi et rettferdig bilde av konflikten.
Intervjuer øyenvitner
Nordmannen var en del av NATOs pressekorps da krigen pågikk. Siden har han jobbet som frilansjournalist basert i Beograd og blant annet har fått publisert artikler for VG, Dagbladet og det amerikanske magasinet Christianity Today. Nå håper Kahrs på å bidra til å skape et mer balansert bilde av krigen.
- En del arbeid er blitt gjort på området fra før, men det gjenstår mye når det gjelder å finne bilder og intervjue øyenvitner og familie, forteller Kahrs.
Han legger til at mye av arbeidet går med til å finne ut hvilke rolle de omkomne hadde i krigen.
- Det er vanskelig å skille mellom hvilke roller de hadde, om de var sivile som forsvarte sine koner og barn, eller om de deltok som paramilitære styrker, sier Kahrs.
kahrspistikosuwe.jpg
Det er særlig perioden fram mot selve konflikten Kahrs ønsker å kaste lys over. Nordmannen forteller at fortiden fortsatt preger hverdagen til de to befolkningsgruppene.
- Serbere er redde for å bosette seg i Priština, hovedstaden i Kosovo. For kosovo-albanere er det på den samme måten i serbiske områder, sier Kahrs, og legger til at han ser en uheldig heltedyrkelse, spesielt i kosovo-albanske miljøer.
Kahrs mener at denne situasjonen gjør det vanskelig å snakke om det som har hendt.
- Disse miljøene har ikke blitt utfordret på den samme måten som serberne har blitt av internasjonale medier. Jeg tror at et mer helhetlig bilde av det som hendte kan bidra til forsoning, fortsetter Kahrs.
Arbeidet hans foregår for øyeblikket uten støtte fra andre parter enn han selv. Kahrs forteller at kildearbeidet har vært noe av det vanskeligste med prosjektet hittil og at mange ikke vil stå fram i frykt for egen sikkerhet.
- Blant annet så jobber jeg med å bygge et tillitsforhold til en som skal ha blitt holdt i en albansk fangeleir, sier Kahrs, som håper å få spredt sine historier til norske medier.
Les også: Serbia preget av Kosovo-konflikten
Vil ha mer informasjonProfessor i journalistikk, Rune Ottosen, er blant de som er kritiske til dekningen av Kosovo-konflikten.
Rune Ottosen er professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus og mener at historiene Kahrs jobber med også burde være interessante her hjemme.
Ottosen mener at krigen har blitt dekket skjevt i norske medier.
- I krig blir det ofte svart-hvitt og rensingen utført fra serbisk side har fått bred dekning, uten at handlingene til den andre siden er blitt like godt belyst. Den norske dekningen var preget av at Norge var direkte involvert i krigføringen, sier professoren.
Med det tenker Ottosen spesielt på handlingene til albanske geriljastyrker.
Folkerettslig tvilsom
Han legger til at det blant annet var en betydelig forskjell på det som ble servert norske lesere, og det en kunne lese i svenske aviser, der det hele ble sett på fra et mer nøytralt ståsted.
- Det er fortsatt vanskelig å snakke om krigen i det tidligere Jugoslavia fra et prinsipielt standpunkt, og slik jeg ser det har norske medier et ansvar for å se kritisk på dekningen som ble gjort den gangen, sier Ottosen.
Professoren viser til et NRK Brennpunkt-program som ble sterkt kritisert for få år siden, grunnet sin vinkling på massakren i den bosniske byen Srebrenica, ledet av serbiske militsgrupper.
- Fra et folkerettslig perspektiv er det mange som vil argumentere for at Kosovo-krigen var i strid med folkeretten. Hvis en ser krigen fra dette perspektivet, var Norge med på en ulovlig krig, og det er noe norske medier bør bidra til å ta et oppgjør med, avslutter Ottosen.