Miljøjournalistikken trues av eierinteresser
– Miljøjournalistikken i Bangladesh er bedre enn på flere år. Likevel fører eierinteresser fra medieselskapene til utfordringer for journalistene.
Det sier Mofizur Rhaman, førsteamanuensis i journalistikk og mediefag ved Universitetet i Dhaka. Han mener at det i noen tilfeller kan oppstå en form for selvsensur i nyhetsredaksjonene i Bangladesh.
– Det er ingen form for sensur fra myndighetene når det gjelder miljøjournalistikken. Men selskapet som eier et nyhetsmedium kan også eie en tekstilfabrikk.
Derfor dekker mediene ofte det som er fordelaktig for selskapenes eget rykte og interesse. Dette fører til at det ikke alltid blir skrevet om for eksempel helsefare ved tekstilfabrikkene før det virkelig skjer noe dramatisk der, sier Rhaman.
Bangladesh lider av store miljøproblemer. Det store befolkningspresset i landet har ført til at jordsmonnet og vannkvaliteten er blitt dårligere, plante- og dyrearter har forsvunnet og luftforurensing fra industri og byer har økt.
De to store elvene Ganges og Brahmaputra renner gjennom Bangladesh, og fører ofte til at landet rammes av flom. De mange rismøllene og tekstilfabrikkene fører også til betydelige mengder forurensende utslipp.
RismølleRismøllene slipper ut store mengder karbondioksid. Foto: flickr.
Hovedårsakene til luftforurensningen i Bangladesh er industrielle utslipp og utslipp fra motoriserte kjøretøy. Urbaniseringen i Bangladesh er en medvirkende faktor til dette problemet.
Nå kan Article 19, organisasjonen som jobber for ytrings- og pressefrihet, konstatere at møller og fabrikker i Bangladesh som har som formål å rense ris, skaper unødige helseproblemer for befolkningen. Flere av disse er i tillegg plassert i befolkede områder, noe som strider mot bangladeshisk lov.
I henhold til loven skal slike fabrikker plasseres i ubefolkede områder, grunnet den betydelige mengden forurensende stoffer som blir avgitt. Ifølge Article 19 er rismøllene med på å forverre en allerede kritisk miljøsituasjon.
Indigovann og rosa ender
Siden 2005 har minst 1800 tekstilarbeidere mistet livet, og arbeidsforholdene i flere av tekstilfabrikkene kan være direkte helsefarlige. Ved siden av de dårlige arbeidsforholdene, er tekstilfabrikkene også en medvirkende årsak til forurensingen i landet.
De profesjonelle tekstilfabrikkene har gode renseanlegg for vann som brukes i produksjonen av klær, mens andre fabrikker sender skyllevannet rett ut i de mange elvene i området. Dette fører til at vannet blir forurenset og forgiftet.
I juni i fjor ble over 600 av de ansatte ved tekstilfabrikken Starlight Sweaters sendt til sykehus med magekramper, trolig grunnet forurenset drikkevann. I et annet tilfelle ble en av elvene i Bangladesh farget indigoblå, og rosa ender ble observert svømmende rundt i vannet. Dette på grunn av utslipp fra en jeansfabrikk i området.
Selskapenes beskytter
Førsteamanuensis Rhaman forteller at journalister i Bangladesh ofte kan bli en slags beskytter for selskapet som eier mediet de jobber for. Dersom selskapet eier andre bedrifter, blir det sjelden skrevet noe negativt om disse. På tross av utfordringene journalistene i Bangladesh kan støte på, mener Rhaman likevel at journalistene som dekker klima og miljø i Bangladesh gjør en god jobb.
– Miljøjournalistikken i Bangladesh er blitt bedre med årene. Bangladesh er et land i utvikling, og vi har i dag flere aviser som skriver om miljøsituasjonen i landet. Det som blir hyppigst dekket er vann- og luftforurensingen, og journalistene spiller en god rolle som informasjonsgivere på dette området, sier han.
Sterk opplevelse
Ingrid Aasaaren var praktikant ved ambassaden i Bangladesh, og fikk under oppholdet øynene opp for klimautfordringene i landet. Dette førte til en økt interesse for klima og miljø, og hun jobber nå som miljøambassadør for Klima- og miljødepartementet. Aasaaren forteller at oppholdet gjorde sterkt inntrykk.
– Bangladesh er et av landene som er hardest rammet av klimaendringene. Store deler av landet er under vann, og mange mennesker er på flukt. Det var veldig sterkt å se, og fikk meg til å forstå hvordan situasjonen egentlig var der, sier hun.
Mangel på energi
Bioenergi er den desidert største energikilden i Bangladesh, og utgjør hele 67% av landets energiforbruk. Forbrenning av biomasse bidrar til så mye som 20-50% av global oppvarming, og en tredjedel av utslippene kommer fra husholdningssektorer.
Aasaaren understreker at utslippene i Bangladesh likevel ikke er de som fører til de virkelig store klimaendringene i verden, og legger til at landet har behov for ren og billig energi.
– Det som forurenser mest i Bangladesh er mursteinsproduksjon. Det er i tillegg viktig å understreke at bare 40% av befolkningen i Bangladesh har tilgang til elektrisitet. Mangel på energi fører til at landet har behov for tilgang på en billig energikilde, sier hun.