Norge forlenger støtten til serbisk PFU

På oppfordring fra det norske Utenriksdepartementet har Pressens Faglige Utvalg,  Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening samarbeidet med serbiske presseorganisasjoner siden 2008. Målet var å starte et serbisk PFU etter norsk modell. Det serbiske Zavet za štampu, også kalt Press Council, startet arbeidet sitt i 2010.

Kan bli lagt ned

Frem til 2014 har det serbiske PFU mottatt finansiell støtte fra det norske utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Beograd. For to uker siden besluttet ambassaden å forlenge støtten med ett år.

Gordana Novakovic, generalsekretær i det serbiske PFU, håper kontrakten vil bli underskrevet så fort som mulig.

– Realiteten er at utvalgets fremtid avhenger av donasjoner generelt, og Norges bidrag spesielt. Ifølge serbiske PFUs vedtekter skal organet også finansieres av bidrag fra grunnleggerne, men så langt har deres bidrag bestått av ferdigheter og arbeidskraft, sier Gordana Novakovic.

Den norske ambassaden i Beograd forteller at søknaden om en forlenget støtte for 2014 er under vurdering. Denne økonomiske støtten vil fungere som en ettåring prosjektstøtte, noe som betyr at ambassaden ikke har mulighet for å forlenge den etter mai 2015.

Gordana Novakovic forteller at det finnes en mulighet for at den serbiske EU-delegasjonen kan bidra finansiellt når støtten fra ambassaden utløper.

– Vi er inne i forhandlinger med dem nå, og vi håper at vi sammen kan finne en løsning for fremtiden. Mangel på økonomisk støtte kan i verste fall føre til nedleggelse, sier Novakovic.

Sliter med sensur

Den politiske og økonomiske situasjonen i Serbia gjør arbeidet for en fri presse vanskelig. Indirekte sensur fra myndighetene er fortsatt et stort problem: Ukjente eierskap og statlig reklame i mediene gjør at store deler av medie-Serbia prioriterer profitt fremfor kritisk, journalistisk arbeid.

Derfor var det vesentlig for Kjell Nyhuus, organisasjonssekretær i PFU, å forklare for det serbiske PFU at en selvdømmeordning ikke skal fungere som nok et sensurorgan. Det skal være et utvalg som skal sikre at etiske retningslinjer blir fulgt over tid.

– NUNS (det serbiske journalistforbundet red. anm.) sitt ønske var at utvalget skulle fungere som et overvåkningsorgan som sikret journalistisk kvalitet. Men det kan ikke sitte noen og bedømme hva som er god og dårlig journalistikk. Det er ikke det som er poenget med PFU, sier Nyhuus.

Kjell Nyhuus PFUKjell Nyhuus viser frem et bilde tatt på et møte med serbiske PFU i Beograd. Foto: Mina Liavik KarlsenIngen redaksjonell frihet

De etiske retningslinjene,  Code of Ethics of Serbian journalists, likner den norske Vær Varsom-plakaten.

Med ti hovedpunkter skal retningslinjene veilede journalistene til å opptre mer profesjonelt, og dersom de brytes kan klager sendes inn til serbisk PFU.

Begge de serbiske journalistforbundene, NUNS og UNS, har innført de etiske retningslinjene. Selv om de i lengre tid har vært i konflikt med hverandre vedrørende eierskapet av et hus i Beograd, klarte de å samarbeide om etableringen av PFU-systemet.

Som i den norske modellen består det serbiske PFU av representanter både fra pressen og allmennheten. Kjell Nyhuus forteller at pådriverne for opprettelsen av en selvdømmeordning er journalistene selv.

– Utgiverne viser mest motstand. Siden redaktørene ikke har en lovfestet rett til redaksjonell frihet, slik som i Norge, fungerer redaktørene mer som lakeier for utgiverne enn som selvstendige journalister, sier Nyhuus.

Les også: Serberne tviler på pressefrihet

Ønsker å få ned antall rettssaker

Flere av de store serbiske medieorganisasjonene har til enhver tid flere hundre søksmål rettet mot seg. Organisert kriminalitet, politikk og sport er vanskelige temaer å skrive kritisk om, og ofte ender uenigheter i retten.

Serbisk PFU har selv vært urolig for hva de rettslige følgene av arbeidet til selvdømmeorganet kan være. I den årlige Press Council rapporten fra 2013 skriver utvalget at de har tatt initiativ til samarbeidsseminarer med dommere og aktorer fra alle rettsinstanser i de største serbiske byene.

Målet er å få ned antall søksmål mot redaksjonene ved heller å oppfordre til å sende inn klager til The Press Council.

Ivan Kuzminovic, prosjektleder ved den norske ambassaden i Beograd, forteller at en av grunnene til at ambassaden valgte å finansiere det serbiske selvdømmeordningen er at utvalgets arbeid reduserer presset på rettssystemet.

– Ambassaden følte, og føler fortsatt, at PFU-modellen er både ønskelig og god for de serbiske mediene. Antallet søksmål mot journalister har gått ned de siste tre årene, sier Kuzminovic.

Les også: Utdanner seg til luselønn

Mangel på respekt

The Press Council i Serbia var frem til 2013 kun fungerende for de medieorganisasjonene som selv valgte å være medlemmer, og kunne ikke behandle klager på redaksjoner som sto utenfor. I 2013 fikk derimot klagekommisjonen autoritet til å felle medier som velger å ikke erkjenne avgjørelsene deres.

Kjell Nyhuus sier at Press Council er undrende til hvordan man får mediene til å publisere avgjørelsene på egen spalteplass, fordi det eksisterer en usikkerhet om hvorvidt mediene aksepterer systemet.

– Når jeg forteller hvordan PFU fungerer i Norge, blir de overrasket. Dette er et organ som krever vennskap og tillit, og det er på bakgrunn av det at alle medieorganisasjoner i Norge stiller seg positive til PFU. De respekterer systemet i større grad enn i Serbia.

– Det aller største problemet i det serbiske medielandskapet er mangelen på tillit. Folk stoler ikke på hverandre, og det gjør det vanskelig å skulle opprette en selvdømmeordning, sier Nyhuus.