Norsk prosjekt skapte korrupsjonsjegere
Hundrevis av nicaraguanske journalister fått opplæring i undersøkende journalistikk gjennom et norskstøttet prosjekt. Målet er å avdekke korrupsjon.
Siden 2003 har Norge gitt støtte til prosjektet «Styrking av nicaraguanske journalister», som skal gi nicaraguanske journalister opplæring i gravejournalistikk. Ønsket var å sette et mer kritisk søkelys på korrupsjonen i Nicaragua, og prosjektet ble i 2011 avsluttet med gode resultater.
Daværende ambassadør i Nicaragua, Tom Tyrihjell, ble hyllet som en helt da han besøkte universitetet i 2011. Til Journalen forteller han om gode erfaringer fra prosjektet.
– Tiltaket har vært betydningsfullt og demokratibyggende for Nicaragua. Landet sliter med en ung politisk tradisjon, og kritiske bemerkninger i mediene blir slått hardt ned på, sier Tyrihjell.
Lenger ned i saken kan du se video fra Tyrihjells besøk hos det nicaraguanske universitetet.
studenter.jpg
Den norske støtten har gått til Universidad Centroamericana (UCA), som holder til i Nicaraguas hovedstad Managua. Kursing og opplæringsaktiviteter i undersøkende journalistikk skulle bidra til å styrke journalistenes holdning mot korrupsjon.
På FNs korrupsjonsindeks fra 0 til 100 hvor 0 betyr veldig korrupt, får Nicaragua en score på 23. Dermed havner de på topp 50 av de mest korrupte landene i verden, og dette var noe universitetet ønsket å gjøre journalistene bevisste på.
Siden oppstarten har rundt 600 personer fått opplæring i undersøkende journalistikk, kringkasting og produksjon. Opplegget har bidratt til produksjon av TV-program, avisartikler og radio som har satt søkelys på korrupsjonsproblemene i Nicaragua.
Gjennom programmet har medienes dekning av korrupsjonssaker blitt kartlagt. Programmet har fått stor nasjonal oppmerksomhet, og det har blitt gitt ut en årlig pris for det viktigste journalistiske arbeidet om korrupsjonen i landet.
Et svært vellykket prosjekt
Støtten til det nicaraguanske universitetet ble evaluert i 2012, og konklusjonen var at journalistene som deltok har hatt svært god nytte av projektet. Evalueringen konkluderte med at prosjektet i tillegg har vært svært relevant for situasjonen i Nicaragua, ettersom korrupsjon er en stor utfordring i landet. I rapporten fra 2012 står det blant annet følgende:
«Takket være trening har journalister fra hele landet, som aldri har hatt tilgang til opplæring før, vært i stand til å delta på profesjonaliseringskurs. De er nå i stand til å jobbe mer grundig, og har mer kunnskap om landsdekkende økonomiske, sosiale og politiske aktiviteter. Dette er et viktig bidrag til folkeopplysning, demokrati og styresett».
– Pressefriheten er ikke dårligere her enn andre steder
Prosjektleder Vania Martinez har hatt ansvaret for oppfølgingen av prosjektet i Nicaragua, og også hun er fornøyd med resultatene. Men hun mener ikke at pressefriheten i Nicaragua nødvendigvis er dårligere enn i andre land.
– Det er ingen som er redde for å snakke i Nicaragua. Vi snakker heller altfor mye. Men pressefriheten her handler i større grad om dine personlige meninger som journalist. Hvis du ikke tenker likt som redaktøren, så får du finne deg en annen jobb. Journalistikken er gjennomgående politisk, sier Martinez.
Hun synes det er trist at Norge ikke støtter prosjektet lenger. Støtten avtok som følge av at den norske ambassaden i Nicaragua ble lagt ned i 2011. Hun kan imidlertid fortelle at prosjektet resulterte i et masterprogram som lever videre.
– Dessuten kan jo de 600 journalistene som gjennomførte programmet, nå gå ut bedre rustet til å utføre undersøkende journalistikk. Kanskje de en gang ender opp som redaktører, og at de fremtidige mediene på den måten kan utvikles i en positiv retning, sier hun.
Video fra Norges besøk på universitetet:
I videoen takker skolens rektor for samarbeidet, og hun understreker samtidig hvor viktig dette har vært for universitetet. Tom Tyrihjell sier Norge er stolte over å bidra til et slikt prosjekt, og påpeker at informasjon er viktig i et demokrati.