Pressen i USA er mindre fri enn før
USA faller opptil 13 plasser på årets pressefrihetsindekser. Begrenset offentlighet, overvåkning og oppsporing av kilder får skylden for nedgangen.
USA havnet på en 30. plass av de 197 landene som er rangert i den amerikanske organisasjonen Freedom House sin årlige rapport om pressefrihet i verdens land. I fjor kom landet på en 23.plass i den samme indeksen.
– Vi synes utviklingen er bekymringsfull, sier analytiker Jennifer Dunham i Freedom House til Journalen.
Også i andre pressefrihetsindekser er USAs tendens den samme. I indeksen fra organisasjonen Reportere uten grenser, faller landet hele 13 plasser på rangeringen. Med det havner landet på plass 46 av 180 rangerte land.
Vanskelig å få tilgang og informasjon
Ifølge organisasjonen har amerikanske myndigheter en begrenset vilje til å gi tilgang og informasjon til mediene.
– Å skrive saker om nasjonal sikkerhet har blitt vanskeligere, mener analytiker Dunham.
Reportere uten grenser mener det samme. De skriver i sin rapport at «åpenhet blir alt for ofte ofret for å beskytte nasjonale sikkerhetsbehov (…). Undersøkende journalistikk lider som resultat av dette».
Men ikke alle er enige i påstanden. En anonym kilde, som vi her kaller Joe, har mastergrad i sikkerhetspolitikk. Han mener nasjonal sikkerhet i mange tilfeller må veie tyngre enn åpenhet.
Han ønsker å være anonym på grunn av sin tilknytning til det amerikanske militæret.
– Regjeringen har rett til å beskytte hemmelighetene sine, og må ikke nødvendigvis informere offentligheten om alt, sier han til Journalen.
Joe synes også at amerikanerne i all hovedsak bør være fornøyd med pressefrihetens kår i USA.
– De fleste andre nasjoner har et mer begrensende lovverk for pressen enn det USA har, mener han.
Oppsporing av kilder og varslere
Organisasjonene Freedom House og Reportere uten grenser står på sin side fast ved at tilgang til offentlig informasjon i USA er blitt begrenset. Videre mener de at amerikanske myndigheters behandling av journalistiske kilder er en annen grunn til at landet faller på pressefrihetsindeksene.
”Det er en økt innsats for å spore opp varslere og kilder til lekkasjer”, skriver Reportere uten grenser i sin rapport. Rapporten fra Freedom House fastslår at varsleren er fienden.
Hendelsen som preget mediebildet verden over i fjor, IT-eksperten Edward Snowdons lekkasjon av topphemmlige dokumenter, ligger til grunn for påstanden. I kjølvannet av lekkasjen drev amerikanske myndigheter en omfattende jakt på Snowden.
Dunham i Freedom House mener oppsporingen av journalistiske kilder er alvorlig.
– Det er et stort problem at myndighetene ønsker å få journalister til å avsløre kildene sine, sier hun.
Forsvarer overvåkning
Det har også vært tilfeller hvor amerikanske journalister har blitt overvåket i all hemmelighet.
I 2012 ble nyhetsbyrået Associated Press (AP) utsatt for omfattende overvåkning fra amerikanske myndigheter, etter at byrået samme år publiserte en artikkel om CIAs innsats for å hindre et bombeangrep mot et passasjerfly på vei til USA.
APs toppsjef Gary Pruitt har reagert sterkt på saken og har i et åpent brev kritisert USAs justisminister Eric Holder.
– Dette er et grovt anslag mot pressefriheten. En slik omfattende innhenting av telekommunikasjon kan umulig rettferdiggjøres, heter det i brevet.
Justisminister Holder har imidlertid forsvart overvåkningen. I følge avisa Dagen mener han at en FBI-etterforskning ble ødelagt av nyhetsbyråets lekkasjer, og at det derfor var riktig å hente ut lister over telefonsamtaler til byråets journalister.
– Liv sto i fare, mener justisministeren.
Helene Megaard har en mastergrad i Nord-Amerikastudier og har spesialisert seg på amerikanske medier.
– Det er veldig negativt fra et pressefrihetsperspektiv, sier hun til Journalen.
Obama med nye retningslinjer
Tross kritikken av amerikanske myndigheter, tror analytiker Dunham i Freedom House at det er muligheter for forbedringer i fremtiden.
Som svar på kontroversene om pressefrihet har president Obama uttalt at det ikke skal være en juridisk risiko for journalister å utøve yrket sitt. Justisminister Holder har møtt representanter fra ulike medier for å utarbeide nye retningslinjer for overvåkning av journalister.
– Effektiviteten av de nye retningslinjene er blant faktorene som vil avgjøre hvorvidt USAs score vil øke neste år eller fortsette å falle, sier Dunham.
Den amerikanske ambassaden i Oslo ønsket ikke å kommentere kritikken mot amerikanske myndigheter.
Den mest kjente indeksen lages av Reportere uten grenser.
Også Freedom House og den internasjonale journalistføderasjonen IFJ lager indekser hvert år.
Landene vurderes blant annet etter grad av fri informasjonsflyt og om journalistene kan arbeide trygt.
Kilder: Reportere uten grenser, Freedom House.