Serberne tviler på pressefriheten
Dårlig økonomi, trusler og lite interesse for mediene utfordrer pressefriheten i Serbia.
Serbia har klatret ni plasser på pressefrihetsindeksen som publiseres av Reportere uten grenser, og havnet i år på 54. plass. Indeksen måler informasjonsfriheten i 180 land, og reflekterer over graden av frihet blant journalister, nyhetsorganisasjoner og nettbrukere i hvert land. Den viser også hva som gjøres av myndighetene i de ulike landene for å ivareta denne friheten.
I 2012 lå Serbia på 83. plass, og årets plassering tyder på en positiv utvikling de siste to årene. Likevel kan det virke som om serberne selv ikke har merket stort til denne utviklingen:
Se hva folk på gaten mener om pressefriheten i Serbia:
Et mørkt tiår
Det sto dårligere til med pressefriheten i Serbia før. Da Slobodan Milosevic kom til makten i Serbia og det gamle Jugoslavia på begynnelsen av 1990-tallet, vokste nasjonalismen frem. Dette delte de eksisterende mediene i to grupper: de som støttet opp om mer makt til Serbia og de som ikke gjorde det. Myndighetene var ute etter å ta dem som ikke støttet nasjonalismen.
Han forteller videre at under en borgerkrig, er sannheten det første offeret. Så tar propagandaen over og styrer spillet.
Likevel økte innflytelsen fra uavhengige aviser under Milosevics regime fra 1990 til 2000, til tross for alle hindringer og trusler fra myndighetene. Motstanden mot Milosevic fra den uavhengige pressen spilte en viktig rolle for hans fall, og fremveksten av demokratiet i landet. Det skriver Senteret for Europeisk journalistikk (EJC).
Interesse og økonomi setter grenser
– Forholdene for journalister i landet har bedret seg enormt etter 2000, og Milosevics avgang. I dag tror jeg det er mulig å gjøre godt journalistisk arbeid, men spørsmålet er om det finnes en etterspørsel. Personlig tror jeg folk er mindre interessert i kritisk journalistikk nå enn tidligere, sier ambassadør Simurdic.
Han tror yngre generasjoner finner alt de trenger av informasjon på internett, og at de derfor ikke er så interessert i serbiske medier. De siste årene har det gått spesielt dårlig med de trykte mediene. Små opplag, lave salgstall og liten interesse gjør det vanskelig å drive mediehus i Serbia. Ambassadøren forteller om journalister som så vidt får lønn, og mediebedrifter som må overleve dag til dag.
– Du tjener ikke penger på å selge journalistikk i Serbia, du trenger reklame. Når økonomien er så dårlig som den er nå, er det få som vil satse på reklame. Dermed blir inntektene til mediehusene virkelig kritisk lave, forklarer Simurdic.
Usikker arbeidshverdag
Ifølge Senteret for Europeisk journalistikk (EJC) er det flere hindringer for pressefriheten i Serbia enn laber interesse og dårlig økonomi. De skriver at en rekke undersøkende journalister i Serbia lever under 24-timers politibeskyttelse fordi de stadig får trusler fra mafialignende organisasjoner.
– Trusler er noe jeg lever med jevnlig. Ekstreme serbere og albanere kommer ofte med trusler fordi de ikke liker det jeg skriver, sier Kristian Kahrs til Journalen. Han er en norsk freelance-journalist og blogger som har sin base i Beograd. Han jobber som utenriksjournalist i Beograd, og er forfatter av bloggen sorryserbia.com.
– Vi har en ganske stor krise når det kommer til journalistikken, da de fleste går over til andre yrker fordi jobben er så stressende, usikker og farlig, sier Matic.
Myndighetene har brakt noen gjerningsmenn som har angrepet journalister for retten, men journalister blir fremdeles forfulgt og truet. Regjeringen forbereder nå en ny lovgivning som skal garantere frihet og uavhengighet for mediene.
Les også: Mener norsk presse sviktet Serbia
Les også: Gravejournalister blir truet på livet
Pressefrihetens framtid
Den beste løsningen for en mer fri og uavhengig serbisk presse vil være å ferdigstille arbeidet med å innføre The Media Strategy. Det kommer frem i rapporten Soft Censorship: Strangling Serbia’s media, publisert av World Association of Newspapers and News Publishers (WAN-IFRA). Mediestrategien ble lagt frem på initiativ fra presseindustrien selv, som et forsøk på å endre det serbiske medielandskapet.
Formålet med strategien er å synliggjøre eierskap, utvikle et mer regulert journalistisk marked og gi redaktørene mer frihet. Strategien ble lagt frem i 2011, men er enda ikke godkjent av myndighetene.
Les også: Vil skille stat og medier
I rapporten skriver WAN-IFRA at det virker som om myndighetene i Serbia aktivt forsøker å hindre gjennomføringen av The Media Strategy. En årsak kan være at den pålegger serbiske myndigheter til å trekke sine eierskap i mediene innen 18 måneder fra vedtaksdato. Regjeringen på sin side sier de gjør det de kan for å bedre pressevilkårene i Serbia.
– Statsminister Alexandar Vucic har sagt at den serbiske staten skal trekke alt eierskap i mediene innen sommeren, sier ambassadør Milan Simurdic.
Per i dag, er ikke pressefriheten ideell.
– Nei. Den burde vært bedre. Og den kan bli bedre, sier ambassadøren.
Totalt har Serbia mer enn 1000 medieorganisasjoner fordelt på 7,2 millioner mennesker.
Ifølge Reportere uten grenser har èn journalist blitt drept de siste ti årene: Dusko Jovanovic i 2004.
Antall drepte i 2013: 0
Antall fengslede i 2013: 0