Serbia preget av Kosovo-konflikten
De siste 23 årene har Serbia vært gjennom fire blodige kriger.
I løpet av det siste århundret har Serbia vært medlem av tre forskjellige versjoner av Jugoslavia. Serbia ble først en selvstendig stat i 2006, da landet skilte lag fra Montenegro, og sa farvel til de siste restene av Jugoslavia.
Her får du Serbias historie på tre minutter:
Jugoslavia-krigene var en serie med voldelige konflikter i det tidligere Jugoslavia mellom 1991 og 2001. Perioden med konflikter begynte med et lengre politisk spill etter at Josef Broz, bedre kjent som Tito, døde i 1980. Uten sin store leder forfalt kommuniststaten Jugoslavia raskt, og etter murens fall valgte flere regionale ledere å handle.
Selve oppløsningen startet med Slovenias og Kroatias løsrivelse fra Jugoslavia, og ble raskt oppfulgt av en serie væpnede konflikter. Disse krigene inkluderer Slovenia-krigen, Kroatia-krigen, Bosnia-krigen og Kosovo-konflikten. Serbia og Montenegro var motparten i alle krigene. De ville hindre Jugoslavias sammenbrudd, og republikkenes selvstendighet. Samlet var Jugoslavia-krigene den mest blodige konflikten i Europa siden andre verdenskrig.
Tidslinjen under viser viktige hendelser som førte til Jugoslavias sammenbrudd, og til de ulike krigene. Klikk på de ulike hendelsene for å lese mer om dem.
Les også: Mener norsk presse sviktet Serbia
Rettssaker for krigsforbrytelser
I konfliktene som preget 90-tallet i Serbia og det tidligere Jugoslavia, ble det begått flere krigsforbrytelser som blir behandlet i retten den dag i dag. Men det går sakte fremover. I 2013 ble det domfellelse i seks saker i The Beograde War Crimes Chamber, som er ansvarlige for å dømme krigsforbrytere. Tre nye personer ble tiltalt for overgrep mot sivile. Fjorten saker venter på å bli behandlet. Av de dommene som ble gitt i 2013 finner vi blant annet følgende:
Syv medlemmer av en paramilitær gruppe ble dømt til tilsammen 72 år i fengsel for drap på 28 sivile romfolk, voldtekt og tortur på tre romkvinner samt ødeleggelsen av en moské. Og en mann ble dømt til 20 års fengsel for å ha deltatt i massakreringen av 200 kroatiske krigsfanger.
Behandlingen av minoriteter
Mens krigsforbrytelser behandles i rettssystemet, blir det begått nye overgrep basert på etnisitet. I 2013 ble det begått flere lovbrudd mot romfolk, som er en av Serbias største minioriteter.
En 17 år gammel romgutt døde etter å ha blitt banket opp av flere overgripere. Videre ble en romleir i Resnik angrepet av hooligans som ropte rasististe slagord og truet beboerne. Fire av disse har blitt arrestert.
Det er ikke bare romfok som blir utsatt for dårlig behandling i Serbia. Det er stor spenning mellom den ungarske minoriteten og den serbiske majoriteten i Vojvodina, regionen nordvest i landet. Grupper av serbere angrep ungarere i januar og februar i fjor. Tilfellene etterforskes av politiet nå.
Seksualitet og legning
En lokal menneskerettighetsgruppe har rapportert om minst 30 trusler på sosiale medier hver måned mot de homofile som var involvert i organiseringen av Pride Parade 2013. Paraden ble nektet avholdt av Serbias nasjonale sikkerhetsråd for tredje år på rad av hensyn sikkerheten til de som ønsket å delta. Bare to ganger har paraden blitt avholdt, i 2001 og 2009. Begge gangene har det endt med demonstrasjoner og opptøyer.
Serbias økonomi
Serbia har et lavt bruttonasjonalprodukt (BNP). Landet har det 85. høyeste bruttonasjonalproduktet av alle land som er medlem av FN. Det betyr at Serbia har et lavere BNP enn samtlige EU-land, selv om de plasserer seg over andre balkanland som Albania og Bosnia på listen. BNP per serbiske innbygger var i 2012 så lavt som 30 938 kroner. Til sammenligning hadde Norge samme år en BNP per innbygger på 582 425 kroner.
Landet har sannsynligvis en høyere gjennomsnittsproduksjon hvis man regner med den svarte økonomien. Serbia har likevel store utfordringer med tanke på å fornye teknologi og å utjevne forskjeller mellom by og land.
Høy arbeidsledighet kan være en årsak til at BNP er så lav per innbygger. I 2013 var arbeidsledigheten på 20,1 prosent. 9,1 prosent av den serbiske befolkningen levde under den nasjonale fattigdomsgrensen.
Utdanning i Serbia
Serbia gjør det ganske bra innenfor utdanning, med en gjennomsnittstid på skolebenken på 10,2 år. Bare 2 prosent av landets innbyggere er analfabeter.
Det kan tyde på at det er blitt lagt store ressurser ned i landets skoleverk, men tallene sier lite om kvaliteten på selve skolegangen. Med tanke på høy arbeidsledighet og lav BNP per innbygger, ser det ut som at landet ikke får full uttelling for skolegangen.
Offisielt språk: Serbisk
Folketall: ca. 7,2 milloner
Forventet levealder: 74,7 år
President: Tomislav Nikolic fra SNS (Srpska napredna stranka), et sentrums-konservativt parti
Statsminister: Aleksandar Vucic fra SNS