Skribenter straffes for skarpe synspunkter
Myndighetene bruker ekstremismeloven fra 2007 til å forby ytringer de misliker.
I april i fjor ble arrangørene av en pressefotokonkurranse dømt for brudd på ekstremismeloven. Årsaken var at bilder brukt i en bok tilknyttet konkurransen ble ansett som ekstremistiske. Retten beordret de 41 eksemplarene av boken ødelagt. Både arrangørene og tre av fotografene fikk bøter, skriver Reportere Uten Grenser på sine nettsider.
Ane Tusvik Bonde fra Menneskerettshuset forteller at ekstremismeloven som kom i 2007 i Hviterussland, ikke var uventet.
– Det er en generell trend i flere land, som Russland og Aserbajdsjan, at man bruker ekstremisme som påskudd til å stenge nettsteder og hindre tilgang til informasjon. Så dette er ikke overraskende, sier hun.
Bonde mener at det er svært alvorlig når myndighetene hindrer bildedokumentasjon, fordi det gjør det vanskeligere å dokumentere overgrep.
– Bilder kan si mye som ikke kan sies med ord, og kan derfor være et viktig middel i å få ut informasjon i land som Hviterussland, der statspropagandaen på TV er massiv, forklarer Bonde.
Frykt for uavhengig journalistikk
Myndighetene i Hviterussland kan lovlig undertrykke uavhengig journalistikk, skriver RUG på sine hjemmesider. De tilføyer at det råder en frykt for å drive med uavhengig journalistikk i landet. Ekstremismeloven har ført til enda strengere sensur og selvsensur for mediene, som allerede har en svært begrenset frihet, ifølge Reportere uten grenser.
Organisasjonen påpeker at informasjonsfrihet er en grunnleggende rettighet, og at myndighetene bør sørge for at denne rettigheten blir respektert. Nå oppfordrer Reportere uten grenser de hviterussiske myndighetene til å revurdere sin holdning til de uavhengige mediene.
Bonde forteller at det er vanskelig for journalister å skrive kritisk på grunn av frykt for å bli straffet.
– At æreskrenkelse i seg selv er straffbart, begrenser mulighetene for journalister til å drive kritisk journalistikk. Det fører i stor grad også til selvsensur, siden man ikke tør å skrive kritisk mot presidenten og hans familie. De mediene som tør å trykke kritisk stoff, kan risikere å få høye bøter, oppleve razziar, konfiskering av utstyr, samt nedleggelse, sier Bonde.
Svarteliste
Under massedemonstrasjonene i Minsk 19. desember 2010, da over 700 ble arrestert, slo politiet ned 20 journalister som dekket demonstrasjonene. Totalt ble 27 journalister pågrepet under og etter demonstrasjonene. Bonde mener dette viser hvordan hviterussiske myndigheter ikke skyr noen midler for å hindre at overgrep blir dokumentert.
Hun forteller at myndighetene går langt i å kontrollere privatlivet til folk.
– Det er laget en svarteliste over alle opposisjonsnettsidene i landet, som folk kan risikere å bli straffet for å besøke. Internettkafeer som lar brukerne surfe på slike sider, eller de som lar venner sjekke sidene hjemme hos seg, kan bli stilt til ansvar, sier Bonde.
Gir opp håpet
Belarusian Student Association (BSA) er en av de mange mindre, opposisjonelle organisasjonene som er blitt tvunget nedlagt av regjeringen. Blant medlemmene var aktivisten Aleh Larychau (28), som siden 2003 har vært kritisk til Lukasjenkos regime. Han ønsker et mer åpent Hviterussland, men merker stadig at venner gir opp håpet.
– For ti år siden var vi en stor gruppe aktivister, men vi er blitt færre. Flere av mine venner har gått i dyp depresjon og mistet håpet etter flere bøter og sanksjoner fra regjeringen. Det er ikke lett å være i opposisjon, sier han.
Han har selv opplevd de vanskelige kårene som regjeringskritisk journalist.
– Det finnes en rekke uavhengige medier, men svært få tør å skrive om politikk. Det blir raskt lagt merke til av regjeringen og bøtelagt for bakvaskelse. Som oftest er bøtene høye nok til å legge ned en aktivistisk gruppe, som ikke har noen inntekt, sier Larychau.