Sluttet da tv-kanalen tok Mubaraks side

 – Jeg var i London da protestene mot Mubarak startet, og fulgte dem på BBC. Det jeg så var det egyptiske folk som krevde sosial rettferdighet, frihet og brød. Hjemme i Egypt viste kanalen jeg jobbet for, vakre bilder av Nilen, sier Shahira Amin, journalist i Nile TV og CNN-korrespondent.

Fra Nile TVs bygning er det bare tre minutters gange til Tahrirplassen, stedet der tusenvis av demonstranter samlet seg vinteren 2011 i protest mot det gamle regimet. Likevel lot kanalen der Shahira Amin jobber være å dekke hendelsen. I stedet sendte de henne ut for å dekke de langt mindre motdemonstrasjonene.

Dagen før Amin sluttet, ble demonstrantene på Tahrirplassen angrepet av menn ridende på hester og kameler.

Til Tahrirplassen og tilbake

Da hun sluttet, gikk hun rett til Tahrirplassen og sluttet seg til demonstrantene. Utstøtt og mistrodd av sine tidligere kolleger virket det som journalistkarrieren hennes var over.

Det endret seg imidlertid da den amerikanske ambassaden i Kairo kontaktet henne to måneder etter Mubaraks fall.  Hun var blitt utpekt til å intervjue utenriksminister Hillary Clinton under hennes besøk i landet. Et skup hennes gamle sjef ikke kunne si nei til.

 Hun fikk tilbake jobben i Nile TV, som programleder i sitt eget talkshow. Her har hun både kjendiser, idrettsfolk og mer seriøse politiske gjester. Men før programmet sendes må det gjennom ledelsen i kanalen:

 – Jeg har blitt sensurert flere ganger, når gjestene mine har vært for kritiske til det nye regimet, sier journalisten.

Et eksempel er Amnesty International, som ble intervjuet om situasjonen for menneskerettighetene i landet. Intervjuet ble kuttet, forklaringen var at det var et dårlig tidspunkt å snakke om menneskerettigheter på.

 – Det er forferdelig frustrerende, men jeg har bestemt meg for at det er bedre å ha en stemme av og til, enn ingen.

Verre enn under Mubarak

Drømmen om et friere Egypt har hun nesten gitt opp. Shahira Amin mener at begge revolusjonene ble stjålet fra folket; første gang av islamistene og nå av millitæret.

 – Etterretningstjenesten og militæret visste at demonstrantene organiserte seg . De lot revolusjonen skje fordi de ville bli kvitt Mubarak, og da han var borte, ble demonstrantene nektet å delta i den politiske prosessen.

Siden juni 2013 er syv journalister blitt drept i Egypt, og journalister som er i kontakt med Det muslimske brorskapet risikerer å bli tiltalt for terrorisme.

Egypt trenger forsoning

Ifølge Amin var ikke opprøret mot Mohammed Morsi engang startet av folket. I stedet hevder hun at de som samlet seg i opprør mot ham var politi og soldater i sivilklær. Etter å ha hintet om dette i et intervju på CNN, ble showet hennes tatt av luften i to måneder.

 – Både sekulære og muslimske dissidenter blir utsatt for brutale aksjoner, det er flere journalister i fengsel nå enn noensinne under Mubarak. Alle kritiske røster blir kneblet under påskudd av å beskytte nasjonens sikkerhet. Det Egypt trenger, er forsoning, men med den harde linjen mot Det muslimske brorskapet ser det ut til at forsoning har blitt et skjellsord, sier Amin.