Straffes for å kritisere presidenten
Å skape forakt for presidenten og regjeringen straffes med minst sju år i fengsel, ifølge den zambiske grunnloven.
Retten til å ytre seg er nedfelt i den zambiske grunnloven, en lovtekst som i stor grad er basert på britiske verdier fra kolonitiden. Det står skrevet, fritt oversatt, under artikkel 20: En person skal kunne ytre seg og ha egne meninger, motta idéer og informasjon, formidle og kommunisere til enhver person.
Presidentens dobbeltmoral
Men ytringsfriheten blir ikke praktisert. I straffeloven er det nedfelt en rekke paragrafer som gjør det mulig å stanse journalister fra å skrive og publisere saker.
Den nåværende presidenten i Zambia, Michael Sata, ga i sin valgkamp uttrykk for at han ville gjøre situasjonen bedre for journalister. Men han har vist seg å være mer lik de foregående presidentene. Herbert Macha, er leder av MISA Zambia, en organisasjon som er til for å beskytte journalister, sier til Zambia Reports at Sata er veldig sensitiv når det kommer til ryktet sitt.
Sata har gått inn i rekken av de presidentene som har saksøkt aviser og journalister mest.
Grunnloven i Zambia stadfester alle personers rett til informasjon, men flere av lovene forbyr myndighetspersoner å frigi bestemt informasjon. På bakgrunn av dette har landet utviklet seg til å bli en kultur preget av hemmelighold i det offentlige. Journalister risikerer både fengsling og trakassering, og til tider fysisk vold, når de setter et kritisk søkelys på staten, rapporterer Freedom House.
Anita Sæbø har skrevet sin hovedfagoppgave om mediene i Zambia. Hun reiste til Zambia i 2003 for å intervjue zambiske journalister. På denne tiden var det ikke mye vold mot journalistene, men myndighetene brukte skitne triks for å stoppe publikasjoner. Oda Gilleberg jobbet i 2011 som frilanser i Zambia, og forteller hvordan hun ble nektet å skrive saker som kunne virke støtende mot regjeringen, da hun jobbet i The Post.
Hør Sæbø og Gilleberg fortelle om sine erfaringer med pressen i Zambia (Saken fortsetter under videoen)
Sju år fengsel for kritisk presidentomtale
For å slå ned på systemkritiske journalister, er oppvigleriparagrafen mest brukt. Denne paragrafen, nummer 57 i straffeloven, forbyr ytringer som kan skape hat og forakt for presidenten og regjeringen. Det er også et brudd dersom utsagnet øker følelsen av misnøye blant innbyggerne. Minimumsstraffen for oppvigleri er sju år.
Hlazo Mkandawire har skrevet en masteroppgave om pressefrihet i Zambia. Han mener det zambiske pressesystemet har mange svakheter.
– Regjeringen trakasserer journalister. Noen blir tatt fordi de har frynsete bakgrunn, journalister får husene sine ransaket uten varsel fordi myndighetene lette etter dokumenter, sier Mkandawire til Journalen.
Paragraf 67 er et smutthull for regjeringen. Her står det at det er ulovlig å publisere nyheter som er falske. Paragrafen har mange rom for egne tolkninger. Mkandawire forteller at regjeringen gikk til valg på liberalisering av mediene. De ville gjøre mediene friere innen tre måneder, men nå er det gått nesten tre år. Nå har journalistene fått nok.
– Det har vært brudd på pressefriheten og vold mot pressefolk. Det er ganske mange som lever utenfor landet og ikke vil komme tilbake, sier han.
– Skyldig til det motsatte er bevist
Redaktøren i Daily Nation, Richard Sakala, er en av journalistene som har blitt fengslet for brudd på paragraf 67. Han jobbet med en artikkel som tok for seg ansettelesmetoder i politiet og avdekket flere negative forhold. Journalistene ble anklaget for å spre falske rykter. Artikkelen ble trykket 10. desember i fjor, og saken skal nå opp i zambisk høyesterett.
– Vi ble arrestert og fengslet, og ble holdt over natten. Vi ble sluppet ut mot kausjon, men vi vet enda ikke når saken kommer opp i retten. Men jeg ser på det som et godt tegn at saken er overført til Høyesterett, sier Sakala til Journalen.
Sakala opplever at paragrafen legger til grunn at du er skyldig frem til det motsatte er bevist. Sakala forteller også at tre av avisens bidragsytere fikk huset sitt ransaket av politiet i fjor. Det eneste politiet fant var en stjålet bibliotekbok hos en av journalistene. Journalisten må nå møte i retten på grunn av dette. En annen journalist ble anklaget for å være i besittelse av narkotika, men anklagene måtte droppes fordi politiet ikke hadde nok bevis.
– Alt dette er iscenesatt av myndighetene som ønsker å skremme mediene fra å kritisere myndighetene, sier Sakala.
Redaktøren hadde håpet det foreslåtte lovforslaget The Freedom of Information Bill skulle sikre journalistene bedre rettigheter til å både hente inn og spre informasjon.
– Regjeringen lovet å innføre denne loven kort tid etter at de kom til makten, men den har blitt utsatt en rekke ganger, og det ser mindre og mindre sannsynlig ut at vi får den.
Hlazo.jpgHlazo Mkandawire er fra Zambia og har studert i Norge. Han skrev masteroppgave om pressefrihetens posisjon i Zambia. Foto/Hlazo Mkandawire
Kristin Skare Orgeret er professor for journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og har jobbet mye med mediene, pressefrihet og demokratiseringsprosesser i det sørlige Afrika. Ifølge Orgeret er grunnloven i Zambia god i den forstand at den garanterer for både ytringsfrihet og mediefrihet, men det finnes en rekke andre lover som setter tydelige begrensninger for disse.
– Mye går på rikets og statens sikkerhet, og disse lovene kan tolkes veldig bredt. Enhver type kritikk vil derfor være kritikk mot riket, og rommet for gravende journalistikk er veldig lite. Det er mulig å drive med, men det er veldig vanskelig, sier hun.
En av paragrafene som gir presidenten makt over mediene, er loven om forbudt publisering. Paragraf 53 i straffeloven slår fast at dersom presidenten mener at en publikasjon ikke er av folkets interesser, kan han velge å stoppe den. Et brudd på paragrafen kan straffes med inntil to års fengsel, bøter eller begge deler. Hva som ikke er folkets interesser, er helt opp til presidenten, og ytringsfriheten ligger med andre ord i hans hender.
– Medielovene er lette å misbruke. Politikere har oppdaget den svakheten, men vil ikke forandre medielovene fordi de drar fordeler av at de kontrollerer informasjonsflyten, sier Zambia-ekspert Hlazo Mkandawire.
Mkandawire forteller at folket i Zambia er klare for forandring.
– Jeg tror folk generelt sett er misfornøyd med situasjonen. Alle zambiere vil ha ytringsfrihet, og se en liberalisering i medielovene.