Strenge lover hindrer pressefrihet

I Egypt er mediene delt i tre bolker; de statlige, partipressen og de uavhengige. De to sistnevnte er privateide. Den statlige pressen er den som står og har stått sterkest i Egypt siden 1952. Da ble det bestemt at pressen skulle brukes til å støtte opp under det nye militærstyret.

Under de tre presidentene som styrte Egypt frem til 2011, ble pressefriheten gradvis større. Blant annet ble det under presidentperioden til Anwar Sadat (1970-1981) tillatt med andre politiske partier enn regjeringspartiet, og dermed oppstod partipressen.

Strengt lovverk

Flere journalister som jobber for den private pressen, har blitt arrestert for å bryte lover som forbyr ekstremisme og å publisere falsk informasjon. Lovene kan brukes til å kriminalisere journalister som kritiserer presidenten, statlige institusjoner eller publiserer informasjon som kan svekke landets omdømme, ifølge Reportere uten grenser.

De som jobber i den statlige pressen, blir favorisert av kilder og i landets eneste lovlige journalistforening. Myndighetene eier avisene Al-Ahram, Al-Akhbar og Al Goumhurya, som er landets tre største. Noen få uavhengige aviser, som Al Masry Youm og Nahdet Misr har også lykkes med å lage mer nøytrale, kritiske nyheter innenfor lovens rammer.

Likevel har antallet privateide aviser steget siden opprørene i 2011. Private medier er avhengig av personer som er skolert og trent opp i den statlig eide sektoren. Mange av journalistene som skriver for private plattformer, jobber også for offentlige aviser og tv-kanaler.

Fjernsyn er den mest populære kilden for nyheter i Egypt. Det er to nasjonale statskanaler og seks regionale TV-kanaler, og de fleste arabiske TV-selskaper har kontorer i Egypt. I tillegg har rundt 20 nye private TV-nettverk dukket opp siden Mubarak ble avsatt.

Nytt håp

Da president Hosni Mubarak ble styrtet vinteren 2011, håpet mange at det endelig ville bli full pressefrihet i landet. Journalisten Shahira Amin, som sluttet i jobben for å kunne delta i protestene i 2011, fikk for eksempel igjen jobben sin senere.

Etter revolusjonen var imidlertid nøytrale, sannferdige nyheter vanskelig å finne. Mediene var preget av polarisering mellom ulike parter i revolusjonen. Den demokratisk valgte presidenten Mohammed Morsi, fra Det muslimske brorskapet, fikk sitte et år ved makten før han styrtet av det egyptiske millitæret og fengslet. Etter kuppet har det militæret, ledet av Abdel Fattah al-Sisi, styrt Egypt.

Hør hva midtøst-ekspert Ina Tin sier om pressefriheten i Egypt:

Det muslimske brorskapet, som Morsi er en del av, ble stemplet som en terrororganisasjon. Det har også skapt problemer for journalister i landet, da de blir beskyldt for å samarbeide med terrorister når de prøver å samle informasjon fra Det muslimske brorskapet.

Hele 20 journalister ble i mars fengslet, beskyldt for å bruke kilder fra brorskapet. Blant dem jobbet fire for Al Jazeera, ifølge Ammar al-Hamdan.

Verre enn tidligere

Ina Tin, midtøstenekspert og seniorrådgiver i Amnesty International, mener at situasjonen i landet er verre enn før revolusjonen.

 – En journalist må kunne ha kontakt med alle grupper. At de blir beskyldt for å samarbeide med terrorister, gjør det vanskelig å drive fri journalistikk. Det fører også til selvsensur i mediene.

Tin sikter til Det muslimske brorskapet; journalister blir koblet til brorskapet for at de skal kunne fengsles og knebles.

 – Det er farlig å snakke om den politiske situasjonen i det offentlige rom. Når journalister blir fengslet og drept for å skrive om det som skjer, er det meningsløst å si at pressefriheten har bedret seg, sier Tin.

Presidentkandidat og tidligere offiser al-Sisi er favoritt til vårens presidentvalg. Ifølge Dagbladet sa han i mai at Det muslimske brorskapet vil opphøre å eksistere.