Vanskeligere å få jobb i mediebransjen

Kampen for fast ansettelse som journalist er svært tøff, og frykten for å stå uten jobb etter endt vikarkontrakt preger hverdagen til mange journalister.

Ferske tall fra Norsk Journalistlag viser at norskemediebedrifter benytter seg av midlertidig arbeidskraft i større grad enn andrebedrifter. Tjue prosent av arbeidskraften i norske medieredaksjoner blir utførtav vikarer. Tilsvarende tall for norske yrker generelt ligger på rundt åtteprosent.

Bleforsøkt luftet

Katrine Nybø er programleder og produsent i Dagsnytti NRK. Nybø fikk i september i år fast stilling, etter å ha gått i tre år somtilkallingsvikar og vikar.

–Det føles som at jeg har løpt et maraton i flere år,og at jeg nå endelig kan trekke pusten og gå rolig fremover sier Nybø.

 

Hun forteller om en lang og tøff vei for å få fastjobb.

– Jeg har blitt forsøkt luftet. Jeg visste at minkontrakt snart ville gå ut, men jeg hadde fått såpass god tilbakemelding påmitt arbeid at jeg ikke var bekymret sier Nybø.

 

Nybø tok kontakt med Norsk Journalistlag som kjempethardt for at hun skulle få bli på Marienlyst. En viktig faktor for at hun fikkbli, var at NRK i mars i år ble felt i Oslo tingrett. Der ble det stadfestet atNRK konsekvent bedrev utskiftning av vikarer for å unngå at de fikk krav påfast ansettelse.

 

–NRK drev ulovlig. Vi opplever hele tiden at folkforsvinner og at det kommer inn nye. Dette fører til mye frustrasjon for deansatte og for de som blir kastet ut sier Nybø.

 

I det fremlagte statsbudsjettet foreslår regjeringenå fryse lisensen på dagens nivå for 2015. NRK må derfor kutte for 146 millionerkroner neste år. Dette betyr at NRK må redusere bemanningen, ogansettelsesstoppen vil fortsette også utover i 2015.

 

Jobbenblir en livsstil

Anders Rikstad jobber som tilkallingsvikar iDagsrevyen. Rikstad forteller at han har brukt mye tid på å bekymre seg for hvasom kommer, men at han nå har bestemt seg for å se positivt på fremtiden.Rikstad har stor tro på at fremtiden til mediebransjen blir mer digital, og atjournalistene må bli mer fleksible og multimediale enn tidligere. Han menerusikkerheten er noe man må lære seg å leve med.

 

–Jeg kom inn i NRK i en tid med mye omveltninger. Dajeg kom var det mange som måtte gå sier Ringstad.

 

–Jeg tror at slik det er nå så må man overleve påmidlertidige stillinger. Dette er en bransje som det er veldig vanskelig åkomme inn i. Man må utmerke seg og man må levere gode saker jevnlig.

 

­Rikstad frykter at den harde konkurransen kan føretil at det blir vanskeligere å forbli i mediebransjen fordi hverdagen er såhektisk.

–Jobben blir en livsstil og ikke en jobb fordi den erså krevende. Man må spørre seg ”hvor langt er jeg villig til å gå for å hevdemeg i denne bransjen?”

 

 

Oppskrift på pressedød

Hege Iren Frantzen er nestleder iNorsk Journalistlag. Hun sier det fremlagte statsbudsjettet, slik det erforeslått nå, er en oppskrift på pressedød.

 

Norsk Journalistlag ønsker å endrevisse punkter I budsjettet. Spesielt vil de endre forslaget om å innføre enfelles lavmoms på åtte prosent på trykte og digitale medier. Papirviser harsluppet moms siden 1970. Nettaviser tidligere har hatt en moms på tjuefem prosent.

 

- Åtte prosent er bedre enn tjuefem prosent, menfortsatt mener NJ og har hele tiden ment at fritak for moms er det enesteriktige for mediene uansett plattform. Samtidig er vi også kritiske til at detforeligger et forslag om å fryse NRK lisensen sier Frantzen.

 

Frantzen understreker at det ervanskelige tider også for godt voksne journalister som har vært lenge Ibransjen, men sier det alltid vil være behov for journalister med mye kunnskap.

 

­–Det er mulig å få jobb, men man måjobbe knallhardt sånn som det er nå sier Frantzen.