Kina 44 journalister i fengsel

Kina er verdens strengeste land når det kommer til fengsling av journalister. Per 1. desember i fjor satt 44 personer fengslet som en direkte følge av deres journalistiske virksomhet, ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ). Flere frykter at tallet er enda høyere.

Bjørn Engesland, generalsekretær i Helsingforskomiteen, har lenge vært en del av menneskerettsdialogen mellom Kina og Norge. Han tror ikke journalistenes hverdag vil bli lettere med det første.

– I Kina har man de siste årene opplevd en liberalisering av landet, og de fleste kinesere har fått mer frihet og handlingsrom. Det har ført til enda strengere oppfølging av mediene. Aller minst tolereres skriverier som kan rokke ved kommunistpartiets posisjon, forteller Engesland.

Usikre tall

Av de 44 fengslede journalistene, er 29 dømt for å ha motarbeidet staten. Amnesty Internationals Kina-ekspert, Gerald Folkvord, understreker at CPJ er en troverdig kilde, men tror likevel man skal ta Kina-relaterte tall med en klype salt. Han har blant annet problemer med å tro på at bare fem journalister er drept siden 1992.

– I Kina finnes det mørketall på alt, og det er veldig tilfeldig hvilken informasjon som kommer ut. Derfor må vi nok frykte at enda flere er fengslet, sier han.

Kina-eksperten frykter også tallet på antall drepte kan være unøyaktig, ettersom noen journalister drepes i det skjulte eller bare forsvinner.

– På lokalt nivå kan politiet slå i hjel både journalister og andre, uten at kinesiske myndigheter blander seg inn, sier han.

Antallet fengslede journalister kunne vært langt høyere, men mye av den kritiske journalistikken publiseres aldri. Ifølge Folkvord er grunnen ofte at journalistene eller redaktørene betales for ikke å publisere sakene sine.

Les mer om Zhang Miao som ble fengslet for å hjelpe tysk kollega.

Lett å omgå ytringsfriheten

Bjørn Engesland forklarer at det er lite som skal til før en journalist dømmes for statsfiendtlighet.

– I det øyeblikk man setter spørsmålstegn ved noe myndighetene har vedtatt, eller man er kritisk til noe en offentlig tjenestemann har sagt eller gjort, har man motarbeidet staten. Da har du, per definisjon, truet både staten og politiet, sier generalsekretæren.

Engesland får støtte fra Folkvord, som sier at det er mange veier rundt grunnlovens bestemmelse om ytringsfrihet. Blant annet sier en annen grunnlovsbestemmelse at ingen av landets lover skal brukes til å undergrave landets sikkerhet eller folkets tillit til staten. Når denne bestemmelsen kobles med straffeloven, overstyrer den pressefriheten.

– Det er noen faste formuleringer som går igjen fra myndighetenes side. “Skape uro”, “mane til opprør”, “undergrave staten” og “lekke informasjon” er de vanligste begrunnelsene for fengsling, sier Folkvord.

Ifølge Folkvord forsvinner dessuten alt som kan minne om et rettssystem, så fort en sak av betydning for Kommunistpartiet skal opp til behandling.

– Noen i partiet kan enkelt ta en telefon til dommeren og bestemme utfallet, sier han.

– Alle land har sine lover

Ved Den kinesiske ambassade i Oslo kjenner de seg ikke igjen i denne beskrivelsen av rettssystemet.

– Jeg kan forsikre dere om at ingen journalister sitter fengslet uten å ha begått lovbrudd, sier ambassaderåd Ma Qiang.

– Men 29 av de fengslede sitter inne fordi de har "motarbeidet staten"?

– Alle land har sine lover. Jeg vil bare si på generelt grunnlag at ingen blir fengslet kun på grunn av sine ord. For eksempel er oppfordring til å kuppe myndighetene ulovlig. Det er klare reguleringer og lover, svarer ambassaderåden.

Zhang Yiming er attaché ved ambassaden. Han har selv jobbet i studentavis i Kina.

– Noen ganger stilte vi svært kritiske spørsmål, uten at vi ble kastet i fengsel for det, forteller han.

Les mer om "Document 9" og den strenge sensuren.

Stram disiplin i fengsel

Bjørn Engesland har, i løpet av sine 15 turer til Kina, fått besøke flere av landets fengsler. Han tror det er stor forskjell på de sentralt styrte og de lokale fengslene.

– Vi har selvfølgelig bare blitt vist de beste fengslene, men vi har fått se en vanvittig disiplin, sier han.

Engesland forteller om et rom i fengselet der 20 unge menn satt på linje og stirret inn i et kamera. Dette var en konsentrasjonsøvelse for de innsatte, og alle som beveget på øynene eller snudde seg rundt, ble straffet.

Folkvord i Amnesty bekrefter også at flere menneskerettigheter brytes i fengslene. På lokalt nivå kan de innsatte ofte nektes medisiner samtidig som de settes i hardt arbeid. For noen er konsekvensene fatale.

– Vold er også en del av systemet. Politiet er voldelig, og de fengselsansatte kan beordre andre fanger til å banke deg opp, forteller han.

Å fortsette i jobben som journalist etter et opphold i fengsel, lar seg sjelden gjøre. Grunnen er at ingen redaksjoner tør å ansette deg lenger.

– Hvis en redaksjon ansetter en journalist som har vært fengslet for sine skriverier, havner de automatisk på den strengeste overvåkingslista, sier Folkvord.

Internettpoliti

Overvåking er svært utbredt i Kina. Gjennom et eget internettpoliti overvåker og sensurerer myndighetene innlegg på sosiale medier som kan virke skadelig for staten.

Og det er ikke bare journalister som overvåkes - personer i alle yrkesgrupper må leve med myndighetene hengende over skulderen, uten at det oppleves som plagsomt for de fleste.

Færre tortureres

Som et lysglimt i elendigheten, trekker Folkvord frem en reduksjon i bruken av tortur. Det har lenge vært vanlig å bruke tortur i avhør, slik at man raskt kan få i stand en tilståelse. Det har ført til mange feilaktige tilståelser, og misnøyen blant folket har vært stor.

En ny lov sier derfor at tilståelse i avhør ikke lenger er nok til å kunne dømme en tiltalt. Ellers i samfunnet er torturen likevel langt fra utslettet.

– Antallet torturer er helt klart på vei ned, men det betyr ikke at journalister ikke lenger tortureres til stillhet, sier han.