Antiterrorlov truer tunisisk pressefrihet
– Med det nye lovforslaget kan vi i prinsippet ikke ha konfidensielle kilder, sier en journalist i nettavisen Tunisia-live.
18. mars 2015 ble 22 mennesker drept i en terroraksjon mot Bardo-museet i Tunis, hovedstaden i Tunisia. Aksjonen var den verste terroraksjonen i Tunisia siden 2002, melder NTB.
Samtidig som angrepene pågikk, diskuterte de folkevalgte en ny anti-terror lov i nasjonalforsamlingen, som ligger rett ved siden av museet. Regjeringen ønsker å fremskynde iverksettelsen av lovforslaget for å beskytte de militære styrkene mot angrep. Tunisiske journalister mener lovforslaget begrenser pressefriheten en har oppnådd etter revolusjonen i 2011.
Reagerer sterkt på ordlyd
– Terrorloven skal forby angrep på militære styrker. Men den største trusselen mot pressefriheten er at loven er så vag. Problemet er den ikke bare definerer angrep som fysiske angrep, men også nettangrep og lekking av hemmeligstemplet informasjon. Hvis loven blir iverksatt vil det true vår pressefrihet, fordi vi da i prinsippet ikke kan ha anonyme kilder.
Hun viser til hendelse hvor bloggeren Yassine Ayari ble arrestert etter å ha kritisert regjeringen.
– Ifølge regjeringen fornærmet Ayari tunisisk militære ved å såre stoltheten deres. Selv om han ble løslatt etter noen måneder, kan det skape en farlig presedens der en sivil person kan bli tiltalt i militær rett på grunn av et vagt juridisk regelverk, mener hun.
Ciochon får støtte av sin tidligere kollega i Tunisia-live, Louis Bonhoure. Bonhoure jobbet som journalist i Tunisia i perioden august til desember 2014, og er i dag journalist i Senegal.
– Det virker som om det er ulovlig å si noe kritikkverdig mot militæret og myndighetene. Det kan bli forsterket gjennom den nye antiterrorloven, og kan resultere i begrensinger i ytringsfriheten i Tunisia, sier Bonhoure.
Kaller lovforslaget en skandale
Det tunisiske journalistforbundet (SNJT) har oppfordret regjeringen til å trekke lovforslaget. SNJT sier det er en skandale, og kaller det et tilbakeskritt i den tunisiske demokratiseringsprosessen. Mahmoud Dhaouadi, pressesjef i Det tunisike sentret for pressefrihet, sier til nettavisen Middleeasteye.net at han ikke tror lovforslaget vil overleve. Han mener forslaget går mot verdiene i den nye grunnloven, og at det begrenser ytringsfriheten.
– Vi venter ikke på at politiske krefter skal beskytte friheten; det må det sivile samfunnet gjøre, sa pressesjefen i en kommentar til nettavisen.
– Journalistene betaler prisen
Dhaouadi sier videre til Middleeasteye.net at lovforslaget vil utfordre hvordan regjeringen skal balansere mellom sikkerhet og friheter oppnådd etter revolusjonen.
– Vi vet at sikkerhetsstyrker er i sjokk etter terrorangrepet, men de fortsetter å fornærme journalister ved å gi dem ansvaret for problemet. Når man bekjemper terrorisme, så er det journalistene som betaler prisen, mener han.
Jennifer Ciochon innrømmer at Tunisia-Live er påvirket av hvordan myndigheter håndterer kritikk mot militære styrker.
– Vi er totalt uavhengige, og kan i prinsippet publisere hva som helst. Når det er sagt, er det enkelte temaer vi er veldig forsiktige med å omtale, særlig militæret og religion. I den grad vi driver selvsensur, så er det gjennom å skape et balansert innhold, som ikke provoserer myndighetene, sier hun.
Krever ny strategi i terrorkampen
Jennifer Ciochon forstår at myndighetene må redde ansikt og gjøre alt for å stoppe terror, men er lite begeistret for metodene.
– Journalister lurer på hvordan myndighetene vil tolke og definere hva som er et angrep på militære styrker, og om de havner i fengsel i flere år for å beskytte en kilde. Journalister må finne en måte å jobbe rundt loven, men hvor stor skal prisen for ytringsfriheten være?
Houyem Hajii ved Den tunisiske ambassaden i Oslo mener man må ta tiden til hjelp.
– Den nye antiterrorloven er fortsatt bare et prosjekt. Det er altfor tidlig å si hvordan den vil påvirke det daglige arbeidet til en journalist i Tunisia. Generelt er pressefriheten og ytringsfriheten dekket av Grunnloven.
Hun sier videre at det er fremgang å spore.
– Pressefriheten i Tunisia blir bedre og bedre, men det er fortsatt rom for forbedringer. Det er en hel kultur som må endres, og det vil ta tid, avslutter hun.