Colombia – De høyreorienterte dominerer pressen

– Medieeierne er ofte i allianse med høyreorienterte partier, og det finnes flest høyreorienterte aviser i Colombia, sier Roy Krøvel som er professor i journalistik på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Medielandskapet domineres av de rike aktørene som ofte er tilhengere av høyresiden, mener Krøvel. Siden det er flere fattige enn rike i Colombia er det derfor de færreste som har mulighet til å starte opp et medium.

– Ikke høyrevridd

Jemima Garcia Godos, førsteamanuensis på institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, avviser at det er en dominerende høyrevridd presse. Hun mener ikke partiene driver noen form for propaganda som påvirker avisstoffet i en høyreorientert retning.

– Til tross for at de store avisene eies av økonomiske grupper, har de variert dekning av stoff og det er en generelt variert presse i Colombia, sier hun.Adriana SossaAdriana Sossa flyktet fra Colombia til Norge som politisk flyktning i 1989. Hun og mannen Luis Guillermo Pinzon fikk opphold i Norge gjennom Amnesty International.

Videre sier hun at avisene i Colombia har en god kommentarkultur.

– Kommentarspaltene i de store avisene er ofte kritiske, og kommentatorene er ofte kritiske til det regjeringen driver med, sier hun.

Lurer seg unna kritikk

Krøvel, som tidligere har bodd og jobbet i Colombia, mener deimot at motstemmer i colombiansk presse nærmest ikke eksisterer.

Han forteller også at noen redaksjoner sensurer stoff for å hindre at uønskede meninger kommer til syne.

Nylig fortalte TV-stasjonen RCN at de hadde tekniske problemer og derfor ble hindret i å publisere en valgkampvideo for UP (Union Patriotico) som representerer venstresiden.

Ikke tilfeldig, mener colombianske Erika Antequere, som jobber som journalist i Spania.

– De kalte det tekniske problemer, men deres klare intensjon var å kneble UP, sier Antequere.

– Opposisjon er viktig

Under valget mener Krøvel at det er mangel på motkultur. Under det siste presidentvalget tok nasjonale mediermer parti enn de har gjort tidligere, ifølge  Latin-Amerikagruppene.

– Mangelen på motkultur fører til at spørsmål som angår folket som oftest ikke blir belyst, sier Krøvel.

Videre forteller han at det egentlig bare finnes to stemmealternativer i Colombia, og at avstanden mellom disse er svært liten.

Men Krøvel påpeker at det finnes studenter, bønder og akademikere som lager gode tidsskrifter der de belyser saker fra flere sider, men som har et mindre publikum. Han legger også til at det er flere stemmer som høres under valget.

Adriana Sossa, politisk flyktning fra Colombia, mener situasjonen under valg er mer kontrollert enn Krøvel påpeker.

– Pressen kan så og si bestemme hvem som skal bli den neste presidenten, sier Sossa til Journalen.Lite belystProfessor Roy Krøvel mener at de fleste spørsmålene som gjelder folk i Colombia ikke blir belyst fra flere vinkler.

Maria Lucía Londoño Ramíres, tidligere journalistikkstudent, mener derimot at det er flere som kan lage mer balanserte saker.

– Opposisjonspartiene i Colombia er viktige. Motstanden holder myndighetene i sjakk, sier hun.

Spor av gammel partipresse

I motsetning til Colombia, kan man ikke i Norge bare ved å se på eierforhold, si noe om hvilken politisk retning avisene har. Likevel mener Rune Ottosen, professor i journalistikk ved HiOA, at det fortsatt finnes spor av gamle partimønster.

– Når man skal oppfordre folk til å stemme ved valg, er det mulig å etterspore partitilhørighet i noen av avisene selv i dag, sier han.

Variert presseProfessor Rune Ottesen sier at det har vært et politisk flertall for en variert presse. Men dét mener Ottosen også har sin verdi.

– Fra politisk hold har man signalisert at man ønsker opposisjon fordi mediemangfold er viktig for demokratiet. For å blant annet utvikle korrektiver i avisene, ble pressestøtten etablert i Norge i 1970. Dermed utviklet det seg en markedsstyrt, samt kommersiell presse som er en direkte videreføring av den gamle partipressen, sier han.

Ottesen ser også de negative sidene ved partiaviser:

– Hvis et samfunn bare hadde hatt en høyreorientert presse hadde regimet vært totalitært på lik linje med et samfunn som bare hadde hatt en venstreorientert presse.

Videre sier han at det er viktig å tenke over om et land har en markedsstyrt utgivelse av aviser eller ikke.

– I et totalitært regime bestemmer høyre- eller venstresiden hvordan avisene skal være, sier han.

Det er noe av de samme tendensene man kan se i Colombia i dag.

Journalen prøvde å komme i kontakt med Den colombianske ambassaden for flere uker siden, flere colombianske medier, samt Den norske ambassaden i Colombia uten hell.