Ebola svekker pressefriheten
Journalister i Sierra Leone fengsles og trues med søksmål for å kritisere myndighetenes håndtering av ebolakrisen.
– I krisetider kan ikke alle rettigheter ivaretas, sier kommunikasjonssjefen i Sierra Leones regjering, Jarrah Jawusu-Konte.
Han innrømmer at ebolakrisen har ført til at pressefriheten i noen tilfeller har måttet vike av andre hensyn.
Mediene kan ha reddet liv
Alie Sonta, journalist i The Standard Times Newspaper, mener mediedekningen av ebolakrisen likevel har vært grundig og god.
Han trekker særlig frem det at mediene har rapportert om hvert eneste enkelte tilfelle av ebolasmitte.
– Dette har vært viktig i arbeidet med å bekjempe sykdommen, sier Sonta.
BBCs Umaru Fofana tror medienes innsats under krisen kan ha vært med på å redde liv.
– Lokale journalister har kommet sammen for å spre informasjon og bevissthet om ebola over hele landet. Sierra Leones journalistforbund har samarbeidet med det uavhengige radionettverket, The Independent Radio Network, og de har jobbet forebyggende med å spre informasjon om hvordan man unngår smitte, sier Fofana.
Journalistforbundet i Sierra Leone har også lansert en kampanje som de kaller Yellow Ribbon for å øke bevisstheten om ebola blant befolkningen.
Svekket tillit til myndighetene
Før ebolaepidemien brøt ut for fullt i mai 2014, var Sierra Leone på riktig vei etter den lange og blodige borgerkrigen på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Utbruddet av virussykdommen bremset denne utviklingen.
Folkets allerede svake tillit til myndighetene ble enda dårligere da det viste seg hvor dårlig myndighetene taklet krisen, som til nå har tatt 3538 liv i Sierra Leone.
– Da utbruddet først ble bekreftet i Guinea i mai i fjor, skulle man tro at myndighetene var kjapt på ballen. Hver uke passerer 10 000 mennesker grensen mellom Sierra Leone og Guinea, og med tanke på hvor farlig og smittsom denne sykdommen er, burde myndighetene vært ute med forebyggende tiltak med en gang. Men mer enn to måneder senere hadde fortsatt ingenting skjedd, sier BBCs korrespondent i Sierra Leone, Umaru Fofana.
– Presidenten kom ikke med en uttalelse om utbruddet før det hadde gått fem uker. Da hadde dusinvis allerede dødd. Første gang han besøkte et område som var rammet, var ti uker inn i utbruddet. Da var hundrevis døde og tusenvis smittet. Dette vitner om en regjering som ikke tar sitt ansvar på alvor. Men til slutt kom hjelpen utenfra, sier Fofana.
Fengslet for regjeringskritikk
Midt under epidemien ble radiojournalist David Tam Baryoh arrestert 3. november 2014, skriver The Guardian.
Begrunnelsen for fengslingen var at Baryoh hadde krenket myndighetenes ære ved å kritisere deres håndtering av ebolakrisen.
– Den ene tingen man ikke må gjøre når man prøver å bygge tillit blant befolkningen, er å kaste journalister i fengsel for at de skriver om noe som er galt. En fri presse er en viktig motor for reform og forbedring, sier Gerald Folkvord i Amnesty International.
Folkvord forteller at de har sett en tendens til at regjeringen i Sierra Leone bruker søksmål mot journalister som pressmiddel for å hindre dem i å skrive kritisk om regjeringen. Denne tendensen så de også før ebolaepidemien brøt ut.
– Disse fengslingene ender sjelden i domfellelser. Det som vanligvis skjer er at journalisten og regjeringen inngår forlik, eller at journalisten "tilstår", sier Folkvord.
Da Baryoh ble løslatt kom han med følgende uttalelse til nyhetsbyrået Reuters:
– Jeg har det bra, og jeg tilgir de som fengslet meg.
Gerald Folkvord understreker at internasjonal rett gir mulighet til å begrense ytrings- og pressefriheten når det av hensyn til befolkningens helse er det beste. Han mener likevel at ebolaepidemien ikke er et tilfelle hvor en slik begrensning er legitim.
– Det er i akkurat slike tilfeller vi trenger en fri presse. Det er ingen andre som kan si ifra hvis noe går galt, sier Folkvord.
Snakket om krisen på SKUP-konferansen
Journalen møtte i mars Rodney Dean Sieh, redaktør for den uavhengige liberiske avisen FrontPage Africa, og Kate Thomas, redaktør og researcher for det digitale medieprosjektet EbolaDeeply, på SKUP-konferansen i Tønsberg.
De var på norgesbesøk for å snakke om ebola, og hvordan lokale og internasjonale medier dekket krisen.
Både Thomas og Sieh mener den største utfordringen for journalistene som dekket ebolaepidemien i Vest-Afrika var den begrensede tilgangen til dokumenter, steder og mennesker.
– I Sierra Leone er det sånn at noen aviser er for regjeringen, mens andre er mot. De som er mot hadde mye større vanskeligheter med å få tilgang til opplysninger enn de som er for, sier Thomas.
I videoen kan du høre mer om hva Sieh og Thomas mener om mediedekningen av ebolaepidemien. Fotografer og reportere er Benedicte Tandsæther-Andersen og Ingvild Vik.