Et land i sakte fremgang
Utbruddet av ebola har bremset samfunnsutviklingen i Sierra Leone. Etter flere år med borgerkrig er landet i ferd med å stable seg på bena igjen.
I desember 2013 startet et utbrudd av virussykdommen ebola i Afrika. I Sierra Leone har epidemien drept minst 3 700 menneske, ifølge Helsedepartementet, og tilliten til helsevesenet og myndighetene er svekket. Mange sierraleonere tror ebolaepidemien er falsk, melder The Washington Post. En utbredt teori blant folk er at viruset er et resultat av en forgiftning fra myndighetenes side for å utrydde den fattigste delen av befolkningen.
Myndighetene i Sierra Leone kritiserte først mediene for å spre rykter om sykdommen, men har senere rost landets journalister for å spre kunnskap til befolkningen. Som et resultat av ryktene om at epidemien er falsk, har myndighetene drevet kampanjer for å få folk til å ta epidemien på alvor og aktivt unngå smittespredning.
Politisk uro
I 1961 ble Sierra Leone uavhengig fra Storbritannia etter 155 år som britisk koloni. Årene som fulgte var preget av mye politisk uro, med kupp- og drapsforsøk mot statsminister Siaka Stevens. I 1978 ble Sierra Leone en ettpartistat med opposisjonspartiet All People’s Congress (APC) som eneste tiltatte parti. Årene som fulgte var forholdsvis rolige, til tross for at ettpartistyret var ustabilt og ble beskyldt for å være svært udemokratisk.
I 1990 økte presset for demokratisering, noe som resulterte i at fri partidannelse ble tillatt året etter.
Elleve år med borgerkrig
Selv om landet nå konstitusjonelt var et demokrati, rakk man ikke å se konturene av det nye styresettet før nye uroligheter oppsto. I 1991, året før det første flerpartivalget skulle avholdes, satte den sierraleonske opprørsgruppen The Revolutionary United Front (RUF) i gang en voldelig kampanje fra nabolandet Liberia. Presidenten i Sierra Leone var på dette tidspunktet Joseph Momoh.
Den voldelige kampanjen fra RUF, som ble satt i gang som et forsøk på å avslutte 23 år med et stadig mer korrupt ettpartistyre, markerte starten på borgerkrigen. Samtidig var det store uenigheter om kontroll over landets mange diamantgruver. Starten på borgerkrigen var nå et faktum, med RUF på den ene siden, og de sierraleonske myndighetene på den andre siden.
ebola.jpgStans ebola: Kampanjer som dette er et vanlig syn i Sierra Leones gater. (Foto: Flickr: Unmil/Emmanuel Tobey)
RUF ble beryktet både i Sierra Leone og andre land for sine fryktelige drap og voldsutøvelser mot sivilbefolkningen, hvor tortur, amputeringer og voldtekter florerte. Totalt ble 50 000 mennesker drept i løpet av de elleve årene krigen pågikk.
Krigen utivklet seg i retning av en enorm humanitær katastrofe, og flere millioner sierraleonere måtte flykte. De fleste flyktet til nabolandet Guinea, mens andre flyktet til Liberia. Belastningen ble stor for landene rundt Sierra Leone, både fordi de måtte ta imot et stort antall flyktninger, og fordi man fryktet at krigen ville spre seg regionalt. Totalt måtte en tredjedel av Sierra Leones befolkning flykte i løpet av krigen.
Avvæpning i 2004
En fredsavtale i juli 1999 ble starten på en nedtrapping av krigen, men prosessen stoppet i mai 2000, noe som førte til at krigen ble trappet opp igjen. Britiske tropper fløy inn for å bedre sikkerhetssituasjonen i landet, og fredsavtalen ble gjenopptatt i mai 2001. Denne fredsavtalen markerte slutten på krigen, selv om avvæpningen ikke ble fullført før i 2004.
FNs høykommissær for menneskerettigheter sa i 2005 at de grunnleggende årsakene bak borgerkrigen ikke var blitt forbedret. I 2006 ble derfor et nytt parti dannet: People's Movement for Democratic Change (PMDC), som ledes av Charles Margai.
Rolige forhold
Etter den fullstendige avvæpningen i 2004, har forholdene stort sett vært stabile og rolige. Før ebolaepidemien brøt ut, var Sierra Leone på vei til å bli et mer demokratisk samfunn.
I dag er Sierra Leone en republikk, med Ernest Bai Koroma fra All People's Congress (APC) som president.
Landet har store religiøse variasjoner innad i befolkningen. 60 prosent av sierraleonerne er muslimer, 30 prosent er kristne, mens ti prosent tilhører diverse stammereligioner. Religionsfriheten står sterkt i landet, og både moskéer og kirker er vanlige syn i sierraleonske byer.
Selv om Sierra Leone er ekstremt fattig og 70 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, har landet opplevd en stor økonomisk vekst de siste årene.
Landet er rikt på ressurser, hvor det særlig ligger potensial i mineralutvinning, skogsdrift, jordbruk og fiske. I tillegg er det blitt funnet olje utenfor kysten.
Sierra Leone har i dag et bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger på 678,96 amerikanske dollar, noe som tilsvarer omtrent 5 150 norske kroner. Selv om denne verdien er ekstremt lav, har den økt med hele 526 amerikanske dollar de siste femten årene, noe som tilsvarer en økning på 343 prosent.
Det vitner om en betydelig økonomisk vekst for et av de fattigste landene i verden.
- Innbyggertall: 6 092 000 (2013)
- Areal: 71 740 km2
- Språk: Engelsk (offisielt), temne, mende, krio
- Styreform: Republikk
- Analfabetisme: 45 prosent av mennene og 67 prosent av kvinnene
- Forventet levealder: 45 år
Kilder: Globalis, Store Norske Leksikon og Wikipedia