Colombia To journalister drept i år

56 colombianske journalister er drept siden 2000, melder Reportere uten grenser. To journalister er allerede drept i år, skriver Organisasjon for pressefrihet (FLIP).

To radiojournalister

14 februar 2015 ble journalisten Luis Peralta Cuellar drept i sitt eget hjem. Cuellar eide og jobbet på radiostasjonen Linda Stereo da han ble drept.

Fem dager tidligere skal Cuellar ha fortalt en kollega at han hadde mottatt trusler, uten at han gikk i detaljer om dem.

Radiostasjonen og Cuellar var kjent for å drive kritisk journalistikk, og hadde jobbet med oljeutvinning og korrupsjon hos myndighetene kort tid før han ble drept. To dager før mordet hadde Cuellar i tillegg sagt at han, for første gang, skulle stille som borgermesterkandidat til valget.

Rapporterte om trusler tidligere

Edgar Quintero er en annen journalist som har måttet bøte med livet på grunn av yrket sitt. Quintero ble skutt og drept 2. mars i Palmira - i nærheten av Radio Luna, den lokale radiostasjonen han jobbet for.

Reportere uten grenser skriver at Quintero for ti år siden rapporterte at han hadde blitt truet av borgermesteren i Palmira. Quintero jobbet da med korrupsjon.

Siden 2004 er mellom én og tre journalister blitt drept i året, noe som er langt færre enn tidligere år. Claire San Filippo, leder for Reportere uten grensers kontor i Latin-Amerika, sier til nettsidene deres at de to drapene igjen setter fokus på hvor farlig det er å være journalist i Colombia.

– Dette må ta slutt. De som står bak drapene må holdes ansvarlig, sier San Filippo.

Tallene er fra Reportere uten grenser. Kjente motiv er drap som er knyttet til yrket. Ukjente motiv er journalister som er drept, men motivet kan ikke knyttes direkte til arbeidet deres

Høy risiko

Erika Antequera er journalist fra Colombia, men bor og jobber i Spania. Hun mener journalister i Colombia har et svært farlig yrke.

De væpnede gruppene, både lovlige og illegale, utøver press på journalister.

– Jeg mener journalistikk i Colombia er vanskelig, fordi sannhet er det første som ofres i krig.

Antequera forteller at hun kjenner flere journalister som er i eksil, og som ønsker å dra tilbake. En oversikt fra FLIP viser at åtte journalister har måttet leve i eksil siden 2000. Å dra tilbake til Colombia vil ifølge Antequera være å underskrive sin egen dødsdom.

Les mer om narkogjengene som knebler pressens frihet.

Freddy munozJournalisten Freddy Muñoz sitter fengslet i Colombia. Foto: Silvia Andrea Moreno/FlickrJournalisten Freddy Muñoz sitter fengslet i Colombia. Foto: Silvia Andrea Moreno/FlickrIngen fengslinger

I en oversikt på nettsidene til Komiteen for beskyttelse av journalister (KBJ), kommer det frem at bare én journalist har blitt fengslet siden 2006.

Freddy Munoz Altamiranda ble arrestert etter å ha blitt overvåket i over tre år. Han ble siktet for opprør og terrorisme, og politiet mente han var en av dem som stod bak bombene som i 2000 og 2002 ødela sentrale elektriske tårn. Den paramilitære gruppen FARC er også forbundet med hendelsene.

Altamiranda ble ikke arrestert og fengslet på grunn av sitt journalistiske arbeid, men nektet for anklagene. En kollega av Altamiranda sa til KBJ at han oftest jobbet med saker om menneskehandel, men at den siste saken Altamiranda jobbet med var om folkevalgte i nasjonalforsamlingen som var mistenkt for å ha kontakt med paramilitære grupper.

Paramilitære er største trussel

I Colombia er hverken Regjeringen eller andre politikere journalistenes største utfordring. Store paramilitære grupper, som for eksempel Aguilas Negras (sorte ørner), geriljaer og kriminelle gjenger kjent som "combos", prøver å få journalister til å tie.

Bare i 2015 er det rapportert om 19 trusler og seks aggressive hendelser til FLIP.

Aguilas Negras er en samlebetegnelse på kriminelle grupper som fortsatt handler med narkotika. Det er få bevis på at gruppen er en systematisk organisasjon. Derfor fremstår den for mange som et dekknavn for flere andre grupper, som ønsker å jobbe på samme måte som de høyrevridde, paramilitære gruppene.

Avisen Colombiano skrev i mars at det er flere offentlige personer som har blitt truet av det som angivelig skal være Aguilas Negras. Noen av dem tok et oppgjør med truslene ved å publisere meldinger på Twitter.

Les mer om selvsensuren som begrenser pressefriheten.

Publiserer drapslister

Reportere uten grenser skriver også at grupper som Aguilas Negras til tider sender ut drapslister, hvor de truer navngitte journalister til å forlate området eller landet, og i verste tilfelle truer de med drap.

I desember 2014 kom en slik liste med 14 journalister og 12 mediefolk som var med på å dekke fredsmeklingen mellom regjeringen og paramilitæret, undersøkte menneskehandel, organisert kriminalitet eller korrupsjon.

– Et forsøk på å få journalister til å tie er et angrep på mediemangfoldet, og er med på å øke frykten og selvsensuren, og dermed hindre journalister i å dekke sensitive temaer som korrupsjon og kriminalitet, sa Claire san Filippo, leder for Reportere uten grensers kontor i Latin-Amerika.

Los Rastrojos er en annen paramilitær gruppe som kontrollerer narkotikasmugling langs stillehavskysten. De lanserte også en drapsliste, hvor de truet to navngitte journalister med følgende ord:

"Hvis du fortsetter med din pasifistiske venstreorienterte misjonering mot vår organisasjon, blir du nødt til å betale prisen. Det finnes grenser for vår tålmodighet."

Noen får beskyttelse

Journalister og andre grupper som jobber med menneskerettigheter eller fagorganiserte krever beskyttelse av staten. Dette har gjort at landet i 2000 laget et program for å beskytte journalister, og i 2012 ble det utviklet til en spesialinstitusjon kalt Unidad Nacional de proeccion (UNP).

Arbeidet bygger på prinsippet om at det er myndighetenes ansvar å ivareta ytringsfriheten. Myndighetene skal også garantere sikkerhetene til journalister med blant annet livvakter, pansrede biler og skuddsikre vester.

Tiltakene har ført til færre drap, og gjort at flere journalister som har vært i eksil eller måtte flykte, kan komme tilbake i tidligere jobber. Det har også styrket samarbeidet mellom myndighetene og pressen, uten at mediene mister selvstendighet.

Det finnes ingen sikre tall på hvor mange journalister som blir beskyttet, med en rapport fra FLIP regnet ut at det var 91 journalister under programmet i 2013 (Les rapporten på spansk).