Argentina – Kontrollerer mediene
Ekteparet Kirchners medielovgivning har delt journalistene i landet i to. Motstanderne anklager dem for å kontrollere pressen.
Siden 2003 har ekteparet Kirchner styrt Argentina. Cristina Fernández de Kirchner er nåværende president og har sittet siden 2007. Før det var hennes nå avdøde ektemann Nestór Kirchner president.
Landets journalister deles nå i K-journalister og anti-K-journalister. Førstnevnte gruppe er gjerne statseide og støttende overfor Kirchner, mens anti-K-journalistene, i hovedsak de store private aktørene, stiller seg kritiske til presidenten.
– Vanskelige forhold for pressen
– Både de regjeringsvennlige og regjeringskritiske mediene er svært subjektive i måten de formidler sakene sine på, sier den argentinske juristen Christian Tiscornia.
– Dette har ført til at publikum er blitt mer bevisste på at mediene i landet mangler objektivitet, sier Tiscornia.
Maria Laura Avignolo er journalist i regjeringskritiske Clarín. Hun mener forholdene for den selvstendige pressen i Argentina er svært vanskelige.
– Det er veldig vanskelig å jobbe, og det er vanskelig å finne jobber. Regjeringen kontrollerer 70 prosent av mediene, hvis ikke mer, sier Avignolo.
I 2009 ble fotballsendingene i landet gjort statlige, forteller avisen Los Andes. Fotball er stort i Argentina, og all fotball blir sendt på det programmet "Fútbol para Todos", som betyr fotball for alle.
Medieloven rammer private aktører
En ny medielov bestemmer at ingen medieselskap skal kunne ha mer enn 35 prosent av publikummet i landet.
Dette går utover den største private aktøren, Clarín-gruppen. Regjeringen sier at loven er til for å unngå et monopol i medie-Argentina.
De som er kritiske til loven mener det er en måte å kneble de kritiske stemmene i samfunnet, og at den er et brudd på pressefriheten i landet. Det har gjort at forholdet mellom regjeringen og mediegruppen Clarín har blitt opphetet.
Les mer om den omstridte loven.
Tidligere i år rev en av av presidentens støttespillere, Jorge Capitanich en Clarín-avis i to på en TV-sendt pressekonferanse. Han mente at Clarín hadde kommet med usanne beskyldninger mot presidenten.
– Nestór Kirchner tilbød oljevirksomhet fra Venezuela til Clarín-gruppen i 2007. Hans mål var å bringe Clarín nærmere hans politikk. Men når han innså at vi ikke var interessert, var krigen i gang, sa Clarín-redaktør Ricardo Kirschbaum til The Guardian i 2013.
Jorge CapitanichGuvernør i provinsen Chaco river opp en Clarín-avis i februar i år. Foto: Neo 139/Wikipedia Creative Commons
President Cristina Fernández de Kirchner er aktiv på det sosiale nettstedet Twitter, og regjeringen har ofte brukt ferdige presseuttalelser og meldinger på Twitter for å unngå pressekonferanser og intervjuer med regjeringskritiske medier.
– For oss er det helt umulig å få intervjuer med dem, sier Clarín-journalisten Avignolo.
Les mer om hvordan myndighetene anklages for å misbruke de statlige informasjonskanalene.
Psykologen Amalia Carli er argentinsk, men hun har arbeidet og bodd i Norge i store deler av livet. Hun følger fortsatt med på hva som skjer i mediebildet i hjemlandet.
Carli har lagt merke til at presidenten har hatt lange taler på TV nesten ukentlig.
– Det blir nesten som at kongen skulle holdt nyttårstale hver uke, sier Carli.