Korrupsjon er et problem i tunisiske medier
Den tunisiske pressen er påvirket av politiske partier og blir kritisert for manglende profesjonalitet.
– Det er en lang vei igjen å gå når det gjelder mediefrihet og ytringsfrihet, sier utenriksjournalist i den arabiske avisen Al Assabah, Essia Atrous.
Medielandskapet i Tunisia har endret seg drastisk siden 14. januar-revolusjonen i 2011.
Beveger seg mot en friere presse
Før revolusjonen var det tunisiske medielandskapet kontrollert og sensurert av myndighetene. I dag er pressen i teorien fri, men den er fremdeles påvirket av at politiske partier finansierer driften og preger innholdet.
Noen mediebedrifter eies av politikere, men de fleste mediehusene er privat eller statlig eid. Til tross for at Tunisia beveger seg mot en friere presse og et demokratisk styre, består fortsatt mediehusene av de samme menneskene som tidligere påvirket journalistikken negativt.
– Det er veldig vanskelig å forholde seg til redaktører som jobbet under Ben Ali-regimet. Jeg føler jeg har vinger, men noen har kuttet dem av, sier Atrous.
Korrupsjon forurenser mediene
– Korrupsjon er fortsatt et problem i mediene. Selv om det er ulovlig, sier Atrous.
Det er et stadig problem i medielandskapet at både politikere og politiske partier betaler journalister og mediehus for å omtale dem. Korrupsjon har forurenset det tunisiske medielandskapet og har laget et skille mellom forretningsmenn med korrupte motiver, TV-kanalene med politisk agenda og journalistene som følger loven, mener utenriksjournalisten.
– Vi er inne i en krisesituasjon der tilliten mellom mediene og folket er betydelig svekket. Publikum ser korrupsjon gjennom hvilke gjester TV-kanaler inviterer og hvordan de håndterer ulike saker. Spesielt når det gjelder terror, sier Atrous.
Må utnytte pressefriheten
Antall aviser, TV- og radiostasjoner har økt kraftig siden tidligere president Ben Ali flyktet fra landet under revolusjonen i 2011.
Leder i Det tunisiske journalistforbundet (SNJT), Néji Bghouri, sier det fortsatt er mye jobb igjen når det gjelder å utdanne journalister. Han peker spesielt på yrkesetikken.
– Vi har de siste årene sett at mange journalister har brutt normene for yrket ved å oppfordre til drap og hat, sier Bghouri.
Louis Bonhoure er tidligere journalist i Tunisia-live og jobber nå som journalit i Senegal. Han sier at journalistyrket i Tunisia er på vei inn i en identitetskrise.
– Etter at den forrige presidenten Ben Ali flyktet fra landet fikk statseide mediehus større frihet til å publisere hva de ville. I stedet for god journalistikk har mange kritisert pressen for manglende profesjonalitet og etikk. Informasjon blir hentet fra usikre kanaler som Facebook og Twitter, og fakta blir sjelden ettergått, sier Bonhoure.
Atrous mener det er vanskelig å jobbe som en god journalist når man ikke får utnyttet ytringsfriheten og pressefriheten i landet:
– Man kan ha de beste lovene i verden, men hvis man ikke klarer å endre på redaktørers holdninger og tenkemåter fra før revolusjonen kommer man seg aldri videre, sier Atrous.
Vil ha et selvregulerende utvalg
Den 2. november 2011 la Instance Nationale pour la Réforme l'Information et de la Communication (INRIC) frem to lovforslag som skulle regulere mediene. Først etter to år ble lovforslag 2011-115 om medieregulering for TV og radio implementert. Det skjedde på pressefrihetens dag, 3. mai, i 2013.
Samtidig ble også den statlige organisasjonen Haute Autorité Indépendante de la Communication Audiovisuelle (HAICA) opprettet.
Det andre lovforslaget fra INRIC, lov 2011-116, gjelder avis og nettjournalistikk, men fortsatt jobbes det med å opprette et utvalg som skal regulere skriftlige medier. Bghouri forteller at han håper det skal være på plass mot slutten av sommeren i år.
– Forhåpentligvis vil det bidra til å holde bedre orden over etikken også i skriftlige medier, sier han.
Sana Sbouai, journalist i nettmagasinet Inkyfada, mener det er vanskelig å jobbe som journalist uten mediereguleringer for nett og avis.
– Her har vi en glipp i systemet. Ingen forteller oss når vi krysser etiske grenser. Hvis man gjør en feil på nett eller i avisen, blir man saksøkt, sier hun.