Pakistan Liberal avis trues til taushet

Da The Express Tribune ble lansert for fem år siden, skulle den bli den fremste avisen for liberale pakistanere. Tribune var en nykommer på markedet og var ikke redd for å skrive om alt fra religiøs ekstremisme til rettigheter for homofile.

Men etter at avisen ble utsatt for sitt tredje angrep på under et halvt år, slo redaktøren fast at nok var nok. I det siste av de tre angrepene mistet tre journalister fra The Tribune livet, som Taliban senere påtok seg ansvaret for. Siden hendelsen i januar i fjor, har avisen unngått å skrive saker som kan sette redaksjonen i fare.

– Vi har eksklusive saker, men vi velger å ikke publisere dem. Det er veldig frustrerende for alle journalistene, men vi har bestemt oss for at vi ikke vil gjøre noe i overskuelig fremtid som vil slå tilbake på oss, uttalte redaktør Kamal Siddiqi etter angrepene, ifølge The Guardian.

Et av verdens farligste land for journalister

Journalen har vært i kontakt med redaktøren. Han viser til en kommentar han skrev i indiske magasinet Outlook, og bekrefter overfor Journalen at avisens nye retningslinjer gjelder den dag i dag. Men Siddiqi understreker samtidig at de ikke har sluttet å skrive om aktuelle hendelser.

– Etter angrepene måtte vi endre vår policy i kommentarer og meningssaker. I noen tilfeller følte vi at bidragsyterne gikk over streken. Vi sluttet ikke å skrive om militære saker. Vi sensurerte ikke hendelser. Vi er i journalistikkbransjen, vi vet hva leserne vil ha.

Det var pakistansk Taliban som tok på seg skylden for det siste av de tre angrepene mot avisen. Den islamistiske bevegelsen er en av flere organisasjoner som utgjør en trussel mot pakistanske journalister.

– Å jobbe med journalistikk i Pakistan krever mye balansegang i disse dager. Vi er et av verdens farligste land for journalister. Offentligheten er nødt til å ta det i betrakning, hva gjelder på hvor ekstremt sensitive mange er på hvordan vi omtaler dem, mener Siddiqi.

Han legger til at han ikke er villig til å ofre livene til sine medarbeidere.

– Det er ingen nyheter som er verdt å dø for. Nyheter kan ikke bli drept, men mennesker kan det.

Ytringer kan sette journalister i fare

Journalist Eva Stabell har permisjon fra NRK for å jobbe for demokrati og sikkerhet for journalister i andre land. Hun er ansvarlig for Norsk Journalistlags internasjonale arbeid. Stabell forteller at Pakistan, av land som ikke er i krig, nå er det farligste landet for journalister.

EvaStabellEva Stabell.– Ikke bare fordi folk blir drept, men også fordi de blir truet til taushet. De fengsler journalister og stiller dem for retten og dømmer dem, sier Stabell til Journalen.

Pakistanske partier er ofte styrt av familier. Det gjør at de ulike partiene setter press på journalistene dersom de skriver noe som de ikke liker.

– Problemet i Pakistan er at de blir presset fra mange kanter. Taliban og andre ekstreme grupper legger press på journalistene. Bare å si noe om at Allah kanskje ikke er så stor som de mener, vil sette journalistene i stor fare, legger hun til.

Uten beskyttelse fra pakistanske myndigheter

The Express Tribune har skrevet om alt fra nådeløs, religiøs ekstremisme til rettigheter for homofile. Slikt blir ikke mottatt med åpne armer i konservative kretser. Men Siddiqi slår fast at det ikke bare er aviser som The Tribune som er i fare.

– Det er på mange måter feil å anta at kun liberale pakistanske aviser er truet. Alle mediehus er påvirket. Det som skuffer meg, er at staten på mange måter har abdisert fra sin rolle som beskytter for mediene, uttaler redaktøren.

I den årlige ytringsfrihetsrapporten for Sør-Asia, slås det fast at Pakistan var det landet hvor forholdene var dårligst for journalister i 2014.

Der står det også at mange medier har blitt satt under massivt press, og at det største mediehuset i Pakistan, Jang Group, har blitt sensurert av pakistanske myndigheter gjennom boikotter og bøter. Kamal Siddiqi er likevel svært skuffet over den manglende støtten fra kollegene.

– Det er mange mediehus som er feige. Istedenfor å stå bak oss da vi ble angrepet, valgte det største mediehuset i Pakistan og deres allierte å ikke kjøre historien. Det er for meg den største tragedien.

Ulike forutsetninger

Mens eksempelvis franske Charlie Hebdo nekter å la seg true til taushet, har ikke pakistanske medier noe annet valg enn å moderere seg, ifølge Eva Stabell.

– Det har vært mange reaksjoner rundt ytringsfrihet i Asia, men den store forskjellen er den sterke tradisjonen for ytringsfrihet i Frankrike. De har ingen tilsvarende tradisjon i asiatiske land. I Frankrike føler de at det blir tatt fra noe som har vært der i århundrer, mens en Charlie Hebdo-tegner aldri ville ha overlevd i Pakistan, sier Stabell.

For mens Charlie Hebdo er beskyttet av et velfungerende rettsapparat i Frankrike, er situasjonen en helt annen for Pakistan i øyeblikket.

– Akkurat nå har den pakistanske staten mer enn nok med å beskytte seg selv, avslutter Kamal Siddiqi.