Mener pressen overser skolene

– Jeg skulle ønske det var mer fokus på utdanning i den sierraleonske pressen, og at myndighetene tok ansvar. Utdanning er bærebjelken for å bygge opp landet, sier Muctarr Koroma (55).

På Føynland skole på Nøtterøy jobber Koroma som lærer. Da han var 25 år forlot han hjembyen sin Rogbanka i Sierra Leone for å studere i Norge. Få år senere brøt det ut borgerkrig i Sierra Leone.

– Det var veldig hardt å være i Norge mens det var borgerkrig i hjemlandet mitt. Jeg følte meg hjelpeløs, sier Koroma.

Da krigen endelig var over, dro Koroma tilbake til et hjemland i ruiner. Han bestemte seg for å gjøre noe, og i 2005 startet han opp et skoleprosjekt i hjembyen Rogbanka for egne penger. I dag driver han de to skolene selv, godt hjulpet av flere skoler og barnehager på Nøtterøy.

– Det koster penger å gå på skole i Sierra Leone, de fleste har ikke råd til det. Mange må derfor velge mellom mat og skolegang, sier Koroma.

Han skulle ønske prosjektet fikk større omtale i hjemlandet.

– Det har vært veldig lite mediedekning av prosjektet mitt. Jeg skulle ønske det var mer omtale av det, sier han.

Prioriterer radio

I en søskenflokk på syv var Muctarr Koroma den eneste som fikk gå på skole. Han lærte å lese og skrive, i motsetning til søsknene, som fortsatt ikke kan det.

Koromas søsken er langt fra alene om å ikke kunne lese og skrive i Sierra Leone. Hele 55 prosent av befolkningen er analfabeter, viser tall fra Verdensbanken. Radio er derfor det viktigste mediet i Sierra Leone, mener Koroma.

– Radiojournalistikk er den mest anvendelige pressen i Sierra Leone. Mange følger med på radiosendingene, de går på morsmålet. Derfor forstår folk det. Skal man formidle noe, er radio det beste, sier han.

Koroma tror også mange sierraleoneres dårlige økonomi påvirker mediehverdagen.

– Både økonomien og analfabetismen gjør at folk prioriterer radioen. De fleste kan ikke lese, og har derfor ikke behov for aviser. Samtidig er mange av disse fattige, og når det står mellom å kjøpe brød eller kjøpe avis, taper avisen fort terreng, forteller han.

Pressen påvirkes

Alie Sonta Kamara er journalist i The Standard Times Newspaper i Sierra Leone. Han forteller om en privatisert mediesituasjon i hjemlandet.

– 90 prosent av mediene i Sierra Leone er privateid. Statskanalen SLBC er det eneste mediet som er eid av myndighetene, sier Kamara.

Siden mange sierraleonske medier sliter økonomisk, tror Kamara at deler av pressen blir påvirket av korrupsjon.

– Mange mediehus er helt avhengige av støtte. Det er en av flere grunner til at sierraleonske medier ikke er uavhengige i kraft av hva de formidler, og hvordan de gjør det. At mediene er korrupte, er en underforstått virkelighet, sier han.

Sierra Leone ligger på 119. plass på Transparency Internationals korrupsjonsindeks, av totalt 175 land.

muctarrkoroma2Foto: Margrethe Hegnar Journalistenes ansvar

Koroma er positiv til at de fleste sierraleonske mediene er privateide og uavhengige, og mener det er journalistenes ansvar å stå imot korrupsjon i journalistikken.

– Hvis staten støtter journalistene, ønsker staten å få sine saker fremmet. Det er journalistens ansvar å finne en mellomvei. Journalistene er der for å nyansere og gi et riktig bilde av det som skjer i samfunnet. Det er journalistens ansvar å sørge for at de ikke er i lommene på verken private eller statlige aktører, mener Koroma.

Liten pressefrihet

I dag blir journalister i Sierra Leone fortsatt arrestert for sine ytringer, ofte for å ha kritisert myndighetene. Det er Koroma overrasket over.

– Hvis dette stemmer, synes jeg det er en veldig trist utvikling. For å bygge et samfunn videre, må man føle friheten til å skrive det man synes er viktig. Man skal ikke være redd for makthaverne, eller være lojal og bare skrive positivt om dem, mener han.

Han er ikke enig i Freedomhouse sin rapport om at det er full pressefrihet i Sierra Leone.

– Det er i praksis ikke noen pressefrihet om man ikke kan skrive sine meninger om myndighetene, sier Koroma.

Større religionsfrihet

I tillegg til å jobbe som lærer er Koroma styremedlem for Nøtterøy Kristelig Folkeparti. Selv om kun 30 prosent av den sierraleonske befolkningen er kristne, opplever han få religiøse motsetninger i hjemlandet.

– Da jeg vokste opp i Sierra Leone, var det ikke snakk om noen religiøs motsetning, snarere tvert imot. Min bestemor var kristen, mens de andre i landsbyen var muslimer, og det var aldri noe tema. Jeg gikk også på en muslimsk skole, og det gikk veldig fint. I Freetown er det både kirke og moské, og det tror jeg gjenspeiler Sierra Leones syn på religion, sier han.

Koroma tror religionsfriheten veier tyngre enn pressefriheten i hjemlandet.

– Hvis det stemmer at journalistene fortsatt er redde for å kritisere myndighetene, vil jeg absolutt konkludere med at religionsfriheten står høyere enn pressefriheten i Sierra Leone, forteller Koroma.