Russland Nettavis fant friheten i Latvia
Da redaktøren i Russlands største nettavis fikk sparken, sluttet 70 av 77 ansatte. Deretter flyttet redaksjonen til Latvia.
– Vi har ikke som mål å kritisere, med mindre det er grunnlag for det, forteller Konstantin Benyumov.
Han er journalist og redaktør for den engelske versjonen av den ferske nettavisen Meduza.io.
Aftenposten fortalte den 5. mai om den russiske nettavisen som lever i eksil i Latvia for å slippe unna Kremls sensurkrav.
Det hele startet i mars 2014 da sjefredaktør Galina Timchenko ble sparket fra sin stilling i den veletablerte nettavisen Lenta.ru. Dette resulterte i at flertallet av journalistene sluttet i protest.
Etter at en ny redaktør kom på plass har Lenta.ru, en nettavis med rundt 20 millioner klikk i måneden, blitt adskillig mindre regimekritisk.
Større frihet i Latvia
Timchenkos avgang ble annonsert etter at et byrå kalt "Føderasjonens Massemedia Inspeksjonsservice" advarte om at Lenta.ru var på vei inn i ekstremismen. Løsningen for de journalistene som ikke ville la seg kontrollere, ble å flytte til Latvia.
– Ideen var at vi ikke lenger skulle være tilgjengelige for de russiske myndighetene, forklarer Benyumov.
Selv arbeidet han fire år i Lenta.ru før han flyttet til Latvia for å kunne jobbe friere som journalist.
– Vår dekning av krisen i Ukraina var det som drepte oss, forklarer han.
De ansatte i Meduza.io forlot sin tidligere arbeidsplass på høyden av Ukraina-konflikten.
Les mer om de utenlandske eierne som tvinges ut av russiske medier.
Ut av tryggheten
Lenta.ru er trolig den mest leste nettavisen i Russland. 95 prosent av befolkningen får nyheter fra TV. Nettavisen har flere millioner klikk daglig, og opp mot 20 millioner klikk i måneden. Dette er enorme tall i et medielandskap der nettavisene ikke har etablert seg like kraftig som i mange vestlige land.
– Alle russere kjenner til Lenta.ru, derfor skapte det ganske store reaksjoner da sjefsredaktøren plutselig fikk sparken, forteller Benyumov.
Kjendisstatusen skapte et godt utgangspunkt for den nye satsningen fra Riga. Benyumov understreker likevel at mange russere ikke bryr seg om hvem som eier eller leder de ulike mediene.
– Med Meduza ønsker vi å få med oss den gruppen av lesere som fulgte med på debatten, og som ønsker å lese uavhengig journalistikk, sier han.
Frihetens fordeler
Meduza.io har flere kritikere. Avisen har gjentatte ganger fått høre at de bedriver vestlig propaganda som produseres for å sverte Russland. Da redaksjonen startet opp i oktober i 2014, hadde Meduza.io opp mot 500.000 unike lesere i måneden. I dag har nettavisen klart å samle tre millioner unike lesere i måneden, bare i løpet av et halvt år.
– Vi er fri fra myndighetenes kontroll, selv om de alltids kan prøve å blokkere nettsiden vår i Russland, men foreløpig har de ikke gjort det, sier Benyumov.
Da Putin kom til makten i 2000, var noe av det første han gjorde å ta kontroll over to av de største privateide TV-kanalene i landet. Den russiske journalisten forteller at utviklingen i medielandskapet har gått gradvis.
– Først tok de TV, så tok de papiravisene og deretter internett, sier han og forteller at myndighetene ikke anså nettavisene som noen reell trussel i begynnelsen. Mange manglet kompetanse og russere flest hadde ikke egen pc og Internett-tilgang i hjemmet.
En daglig kamp
Ettersom flere og flere medier i Russland er delvis eller helt under statlig innflytelse, byr dette på enorme utfordringer for dem som prøver å holde seg uavhengige. Meduza.io er ikke et unntak.
– Det er ingen piknik, vi må komme opp med nye måter å finansiere oss selv på, sier Benyumov.
Selv mener han noen av de største utfordringen ikke bare grunner i direkte motstand fra regimet.
– Staten spyr penger inn i statlig eide medier, noe som skaper et enormt klasseskille blant de uavhengige og de Kreml-vennlige journalistene, forklarer han.
Ingen fullstendig utrenskning
På tross av at flere regimekritiske medier har blitt forsøkt omvendt eller nedlagt, tror ikke Benyumov at Kreml ønsker å stenge alle de uavhengige mediene fremover.
– De jobber ikke slik, de velger enkelte journalister og redaktører etter enkeltsaker, eller bloggere for den saks skyld, opplyser han.
Meduza.io ønsker ikke å være en opposisjonell avis med mindre det finnes grunnlag for å rette kritikk mot regimet. Samtidig påpeker Konstantin Benyumov at fremtiden for de frie mediene ikke ser lys ut, slik situasjonen er nå.
– Vi vil fortsette som nå, men ting har egentlig ikke blitt bedre de siste 40 årene, uttaler han.
Her kan du høre Konstantin Benyumov fortelle om hvorfor de måtte rømme landet: