Colombia Pressen knebles av narkomiljøene

"Vår tålmodighet har sine grenser!", stod det på løpesedlene som ble hengt opp i den nordlige byen Monterìa i fjor høst. To colombianske journalister ble truet på livet av den kriminelle gruppen "Los Rastrojos", eller "skjeggstubbene", som blant annet er kjent for å drive med narkotikatrafikk.

"Dersom dere fortsetter med den politiske, pro-unionsrettede, pasifistiske, venstreorienterte misjoneringen mot vår organisasjon, er det dere som må betale prisen", lød truslene videre.

Senere samme høst ble åtte nye journalister oppført på et annet kartells drapsliste - en liste over organisasjonens militære målskiver. Kartellene ga journalistene 24 timer på å rømme hjembyen, meldte Reportere uten grenser i september i fjor.

Narkobaronene har lenge vært premissleverandører i colombiansk politikk. De som prøver å yte motstand risikerer å bli myrdet. Tidsskriftene de truede journalistene skriver for, trykket kritiske saker om korrupsjon og vold i de nordlige områdene i landet.

– Begrensningene journalistene møter, kommer fra mennesker som ikke vil at journalistene skal fortelle sannheten, sier tidligere journalistikkstudent fra Colombia, Maria Lucia Londoño Ramìres.

Umulig å vite hvem som spiller på lag

Roy Krøvel, professor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sier det er vanskelig å vite hvilke personer som samarbeider med kartellene. Uvissheten gjør ofte til at journalistene sensurerer seg selv, i frykt for å oppleve represalier etter å ha skrevet kritiske artikler, forteller han.

– Lever man i en liten landsby kan det være naboen som samarbeider med organisasjonene, men det kan likeså godt være politimesteren eller ordføreren som har koblinger i narkomiljøet, forklarer Krøvel, som tidligere har bodd og jobbet i Colombia.

Opiumsdyrking på den colombianske landsbygdaOpiumsdyrking på den colombianske landsbygda Foto: Håvard Houen Unngår å kritisere farlige personer

Etter de paramiliære gruppenes framtog på 1980-tallet ble de mer og mer avhengige av midler til å finansiering kampene sine. Mye av pengene fra narkotikahandelen gikk, og går fremdeles, til å finansiere geriljastyrker og de paramilitære.

Selv om de store narkokartellene fra Pablo Escobars tid ikke er like store som de var da, finnes det fremdeles mange, mindre organisasjoner som har betydelig makt.

– Nå er det ingen som har kontroll på de kriminelle organisasjonene i Colombia. Det er spesielt farlig i nordområdene og helt i sør, sier Krøvel.

Han forteller at journalister ofte reagerer på to måter når det blir fremsatt trusler mot dem.

– Enten blir journalistene sinte og inntar holdninger som "vi går rett på - vi viker ikke en tomme". Dessverre blir veldig mange av disse journalistene drept. Problemet er mindre nå enn tidligere, men det er fremdeles farlig å ta til motmæle, forklarer Krøvel.

Han trekker likevel frem at den andre reaksjonen er mer uheldig for den demokratiske utviklingen i landet.

– Journalistene begynner å sensurere seg selv. De blir forsiktige med hva de skriver, hvilke temaer de tar opp og de unngår å kritisere personer de vet er farlige, forteller han.

Les mer om de to colombianske journalistene som ble drept i år.

Opium far og datterOpiumsdyrking Foto: Håvard HouenBer myndighetene beskytte

Den senere tiden har narkokartellene inngått ulike samarbeidsavtaler for å oppnå bedre konkurransefordeler på markedet.

Organisasjonen som truet de to journalistene på livet, "Los Rastojos", antas å ha samarbeidet med både andre karteller og med de paramiltære gruppene ELN og FARC de siste årene.

Det integrerte samarbeidet mellom de illegale organisasjonene gjør at de blir enda mektigere og får større innflytelse over markedet i visse områder. Selv om antall drepte journalister har gått kraftig ned, er situasjonen fremdeles farlig.

Ifølge CPJ (Committee to Protect Journalists) viser Colombia tegn til bedring når det gjelder grad av pressefrihet, men landet har fremdeles har en lang vei å gå. Reportere uten grenser har sendt appeller til myndighetene i Colombia, hvor de ber om en tryggere hverdag for landets presse.