Russlands turbulente utvikling
Det er snart 100 år siden den russiske revolusjonen. Igjen preges den politiske utviklingen i Russland av en sterk leder.
Det russiske imperiet på starten av 1900-tallet var preget av en veldig skjev fordelingen av makt og rikdom. På toppen satt tsar Nikolaj II.
Den skjeve balansen i samfunnet førte til en sterk misnøye i befolkningen, og i 1917 ble den russiske revolusjonen gjennomført. Det nye kommunistiske styret i landet skulle kjempe for fellesskapets interesser, men prioriterte i liten grad å sette fokus på enkeltindividet. Avstanden mellom folket og makta økte igjen.
Jan Wesenberg vokste opp i Moskva som ung gutt på 1960-tallet. Han forteller om et totalitært lederskap som begikk massive overgrep mot befolkningen, til tross for at det tok utgangspunkt i en ideologi som stod for verdier som likhet, brorskap og fremtidsoptimisme.
– Sovjetunionen bestod av en grunnleggende splittelse og en schizofren virkelighet, sier Wesenberg.
Stalins herjinger
Fra 1936-38, under Josef Stalins styre, ble det gjennomført en omfattende utrenskningsprosess, kjent som "Den store terroren". Det opereres med ulike tall, men ifølge BBC skal så mange som tre millioner mennesker ha blitt stemplet som fiender av folket, og sendt til arbeidsleirer. Rundt 750.000 skal ha blitt drept.
I etterkant av hendelsene ble disse prosessene et ikke-tema i befolkningen, ifølge Wesenberg.
– Man snakket ikke om fortida, man spurte ikke, man lot naboer og bekjente ha sine familiehistorier for seg selv, forklarer Wesenberg, som selv mistet sin farfar i løpet av denne perioden.
Wesenbergs mor tok del i den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig.
– Etter krigen dro hun til Sovjet for å se kommunismen i praksis. Der traff hun far mens hun jobbet i Radio Moskva, forteller han.
Selv om styresettet i landet var langt fra perfekt, var 1960-åras Moskva, ifølge Wesenberg, et trygt samfunn å vokse opp i.
– Voksenverdenen med sitt skuespill og sine intriger eksisterte der et sted ovenfor, men berørte i liten grad oss barna, sier Wesenberg.
En stat uten pressefrihet
Aftenpostens nye Moskva-korrespondent, Per Anders Johansen, vokste opp som sønn av en korrespondent i Sovjet, på 1970-tallet.
Ifølge Johansen fantes det overhodet ingen pressefrihet i Sovjet. Hans erfaring var at man for å forstå noe som helst av nyhetene, måtte tolke alt mellom linjene.
– Det som ikke ble sagt i et nyhetsinnslag, kunne ofte være langt viktigere enn det de faktisk sa, sier Johansen.
Sovjetunionen svekkes
Under Mikhail Gorbatsjovs styre mot slutten av 1980-tallet, var den sovjetiske økonomien i ferd med å stagnere. Politiske reformer ble en nødvendighet.
I 1991 ble Sovjetunionen oppløst. Mikhail Gorbatsjov måtte gå av, og ble dermed Sovjetunionens siste leder.
Boris Jeltsin ble det nye Russlands første president.
Sovjetunionens oppløsning
Natasha Sofiskaia er utdannet journalist i Russland. Hun var ti år gammel da Sovjetunionen gikk i oppløsning, og kan huske at tv-skjermen plutselig ble svart, flere dager i strekk.
– Samtidig ble pappa ble kalt inn på jobb i militæret, uten at vi visste hvor lenge han kom til å bli borte fra oss, forteller Sofiskaia.
Sovjetunionen hadde fungert som et sikkerhetsnett for utrolig mange mennesker. Nå stod mange av disse personene plutselig på bar bakke i det nye samfunnet.
Sosial uro på 90-tallet
Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi endret hele det russiske samfunnet. I butikkhyllene fant man plutselig vestlige varer, og det vokste frem uavhengige medier. Pressefriheten blomstret opp.
Men 1990-tallet var og preget av en økende sosial uro. Igjen ble rikdom og makt ujevnt fordelt. Endringene i samfunnet på 1990-tallet førte raskt til at det oppstod en usikker og delvis lovløs tilstand i samfunnet.
En sterk leder
I år 2000 ble Vladimir Putin valgt inn som ny president i Russland.
Siden da har Putin sittet med presidentmakten i landet, med unntak av en periode fra 2008 til 2012. Da hadde han tittelen statsminister, men satt fortsatt med store deler av makten.
En rekke vestlige medier, og enkelte liberale medier i Russland, kritiserer Putin for å føre en udemokratisk politikk. Tilhengere av Putins politikk hevder derimot at tiltakene er nødvendige for å ta tilbake makt fra en gruppe multimilliardærer i landet, som har tjent seg rike på alt fra olje og gass til mediebedrifter siden starten av 1990-tallet. Tilhengerne hevder og at tiltakene har vært nødvendige tiltak for å stoppe kriminelle og ødeleggende krefter innad i staten.
På starten av 2000-tallet styrket den russiske økonomien seg, godt hjulpet av den enorme produksjonen og eksporten av olje og gass. Det statseide selskapet Gazprom er verdens største eksportør av gass.
Utover 2000-tallet gjorde den voksende, sentraliserte økonomien i landet det mulig for Putin å øke sin makt over de politiske institusjonene, og øke sin innflytelse over mediene i landet.
De senere årene har slike maktsentraliserende prosesser blitt styrket ytterligere, samtidig som nasjonalistiske og sterke anti-vestlige holdninger inntar en stadig tydeligere rolle i samfunnet.
Et endret samfunn
Samtidig som Putin kom til makten i Russland, reiste den russiske journalisten Sofiskaia for første gang til Norge.
Slik tilstanden er i Russland i dag, kan hun ikke lenger tenke seg å jobbe som journalist i hjemlandet.
– Jeg vet ikke om vi har et eneste uavhengig medieselskap i Russland lenger, som ikke er kontrollert av myndighetene, sier hun.
I følge tall fra Reportere uten grenser, har pressefriheten i Russland blitt kraftig svekket de siste årene. Sofiskaia forteller at hun blir kraftig provosert av personer som mener at det vil være riktig å kneble ytringsfriheten enkelte ganger.
– En del russere jeg snakker med mener at et stort og intrikat land som Russland nærmest er avhengig av en slags diktatorskikkelse for å kunne fungere. Det vil jeg aldri kunne være enig i, sier Sofiskaia.
Ukraina-krisen
Massive protester i Ukraina mot president Viktor Janukovitj i løpet av 2013-2014, gjorde at Janukovitj i februar 2014 måtte gå av som president i landet.
Utgangspunktet for konflikten var at Janukovitj ønsket å inngå en handelsavtale med Russland, snarere enn med EU, noe store deler av den ukrainske befolkningen reagerte på.
Da krisen i Ukraina brøt ut, okkuperte Russland den ukrainske halvøya Krim. Påskuddet var å beskytte de etniske russerne i befolkningen. En folkeavstemning på halvøya førte senere til at halvøya forlot Ukraina og ble annektert av Russland.
Løsrivelsen av Krim fra Ukraina, er ikke anerkjent av regjeringen i Ukraina eller av Vesten. Konflikten utviklet seg raskt til å omfatte krigføring i andre deler av Ukraina. Ukraina-krigen, og konflikten i regionen, blir nå sammenlignet med den kalde krigen, en krig mellom øst og vest.
Russland har gjennom 2000-tallet tatt stadig sterkere grep om tidligere Sovjetrepublikker, i tillegg til at landet viser militære muskler ellers i regionen.
Krigen i Ukraina har gjort forholdene vanskeligere for regimekritiske stemmer internt i Russland.
Ingvil Conradi Andersen er seniorrådgiver ved kontoret til representanten for frie medier, RKoM, som er en uavhengig institusjon innenfor OSSE. Andersen har fulgt med på hvordan medie- og ytringsfriheten i Øst-Europa og Russland er preget av Ukraina-konflikten.
– Arbeidsforholdene til journalister blir stadig vanskeligere i Øst-Europa, og journalister blir ofte utsatt for vold, drap og trusler, forteller Andersen.
– Gjennom nye byråkratiske regler og lover hindrer russiske myndigheter tilgang for mange journalister, til områder i Ukraina og Krimhalvøya, sier Andersen.
Vesten har et fordomsfullt syn
Ved Den russiske ambassaden i Oslo mener de at vestlige medier har en fordomsfull dekning av situasjonen på Krim-halvøya. Presseattaché Andrey Kulikov sier at Russland prøver å gjøre noe med dette.
– Russland prøver å gi et mer balansert bilde på situasjonen i gjennom russiske medier. Landet har alltid støttet en åpen og gjennomsiktig tilnærming når det skal rapporteres fra situasjonen på Krim, sier han.
Persondyrkelse
Innskrenkingen av pressefrihet sammenfaller med det som kan ligne på en gryende personkult rundt Putin.
Det kan man blant annet se i St. Petersburg der skolebarn nå blir presentert for en biografi om Putin.
Viktor Jurakov, som jobber for Putins parti Jedinstvo, er hjernen bak boka. Han mener at det er viktig at landets leder går foran som et godt eksempel for barna. Setningen "Vova var en venn alle kunne stole på", er hentet fra biografien. Putin hadde Vova som kjælenavn da han var liten.
Jurakov har selv sagt at det ikke er noen kilder til teksten som har blitt skrevet, og sier følgende til Dagbladet:
– Det som står er bare noe alle vet, det er ikke basert på intervjuer.
Persondyrkelsen av Putin i dagens Russland, kan minne om tiden da alle barn i Sovjetunionen ble satt til å studere Lenins biografi.
Sofiskaia, som husker endringene som fulgte på skolen etter oppløsningen av Sovjetunionen, påpeker det hun mener er et viktig poeng i Russlands historie.
– Russland har alltid vært et utpreget patriarkalsk samfunn, sier hun.
Sofiskaia mener at det vi ser i dagens Russland, der alle stiller seg bak en sterk leder, ikke er noe nytt. Før revolusjonen hadde Russland en tsar, i tillegg til sterke lederskikkelser innen den ortodokse kirken. Under Sovjet-tiden klagde og folk over lederne sine, i sammenhenger der de visste at det var trygt.
Til tross for at folk til alle tider har klaget over ledelsen i landet, har folket allikevel valgt å stille seg bak en sterk skikkelse. Sofiskaia ser ikke for seg at dette kommer til å endre seg med det første.
– Det kan nesten virke som at det russiske folket har et iboende behov for en dominerende leder, sier Sofiskaia.