Trues av vold og statlig kontroll
Russland har gitt løfter om økt sikkerhet for journalister, men likevel knebles pressen av statlig kontroll, fengsel og drapstrusler.
Siden 1991 har minst 56 journalister blitt drept i Russland, men mørketallene regnes å være høyere. Etter at president Vladimir Putin kom til makten i 2000, er minst 12 journalister blitt fengslet for å rette kritisk søkelys mot regimet.
Den russiske journalisten og LHBT-aktivisten Elena Kostyuchenko har etter åtte år i den uavhengige avisen Novaya Gazeta ingen planer om å la truslene kvele yrkeskarrieren.
– Frykten og risikoen er en del av jobben, sier hun.
Allerede da Kostyuchenko begynte i 2007, var fire journalister blitt drept i hennes egen redaksjon. En av dem, Anna Politkovskaja, ble verdenskjent etter å ha blitt skutt ned i heisen i bygningen der hun bodde i 2006.
Politkovskaja var en sterk kritiker av Putin.
Voldsom utvikling
FN har kritisert de russiske myndighetene for å ta for lett på drap mot journalister innenfor deres egne landegrenser. Realiteten er at vold og trusler mot reportere og mediearbeidere sjelden straffes hos den Øst-Europeiske stormakten.
Russland har prøvd å unngå FNs kritikk ved å fremheve sårbarheten til journalister som jobber i krigssoner i Ukraina. Konflikten beskrives av staten som en av de største truslene for journalister og pressefolk i dag.
Elena Kostyuchenko tror ikke kollegenes kår vil bedre seg fremover, selv med press fra det internasjonale samfunnet.
– Ingen fra hovedkontoret i Moskva kan hindre oss i å skrive sannheten, ettersom Novaya Gazeta er uavhengig. Men mange journalister vil kanskje la være å jobbe slik fordi det er for farlig, forklarer hun.
Kostyuchenko understreker viktigheten av en motstemme i det russiske medielandskapet, selv om det byr på store utfordringer for journalistene som velger den veien.
Les mer om den russiske redaksjonen som fant friheten i Latvia.
Vestlige medier rapporterer ubalansert
Andrey Kulikov, presseattaché ved Den russiske ambassaden i Oslo, sier at myndighetene i Russland gjør en stor innsats for å etterforske saker der journalister har blitt utsatt for noe kriminelt.
Han etterlyser en balansert mediedekking av krisen i Ukraina, og mener at det ikke rapporteres om at mange russiske journalister nylig har blitt drept der.
– Kanskje dette temaet ikke er interessant nok, fordi det ikke gir grunnlag for å kritisere Russland? spør han.
– Det burde være en mer objektiv tilnærming når journalister skriver om situasjonen i Ukraina, legger han til.
Ubalansert dekning
Noe av det første som skjedde da Vladimir Putin kom til makten rundt 2000, var at to av Russlands privateide TV-kanaler ble lagt under statlig kontroll. Da Russland annekterte Krim-halvøya i februar 2014 ble situasjonen mellom mediene og staten ytterligere anspent.
TV-kanalene begynte å spre informasjon som blant annet stempler styresmaktene i nabolandet Ukraina som facsister og nazister. Propagandaen anslåes å nå nesten 95 prosent av den russiske befolkningen.
– De vil fortelle deg at Krimhalvøya er russisk territorium, forklarer Kostyuchenko og legger til at Putins popularitet har eksplodert siden annekteringen begynte.
Hun har selv jobbet som korrespondent for Novaya Gazeta i Ukraina.
Avisen avslørte også tidligere en fabrikk i St. Petersburg hvor statlige ansatte produserer Putin-vennlig propaganda i vestlige aviser. Målet er å forgylle Kremls handlinger på Krim-halvøya og svartmale vestens fremstilling av konflikten.
Novaya Gazeta har hovedkontor i Moskva, og kommer ut to ganger i uka. I flere russiske byer gis den også ut som regionalutgave, og har siden 2005 også blitt gitt ut som bilag i den ukrainske avisen Lugatsjane.
Avisen har en stor oppslutning med godt over 150.000 lesere i uka. Kostyuchenko mener det er problematisk at flere og flere mediers profil endres og blir mindre kritiske og mer Putin-vennlige.
Fra 2016 kommer det en ny medielov som hindrer utenlandske investorer i å eie mer enn 20 prosent av et russisk medium. Denne loven kan by på utfordringer for de mediehusene som har holdt seg uavhengige ved å bli finansiert av utenlandske eiere.
– Den nye loven vil kanskje føre til at færre utenlandske investorer kan eie et russisk medium. Mange vil jo ikke investere i en TV-kanal eller avis som i stor grad kontrolleres av staten, forklarer Kostyuchenko.
Les mer om de utenlandske eierne som tvinges ut av russiske medier.
Løsrevne journalister
– Jeg bestemte meg for å slutte, fordi jeg innså at jeg ikke hadde noen tillit til avisens redaksjonelle praksis, forklarer Vinokurova.
Den nye redaktøren i Gazeta.ru er en mann kjent for å ha tette bånd til Kreml. I etterkant av oppsigelsen fikk hun tilbud om jobbe som politisk journalist i den lille, og ganske ferske nettavisen Znak.com. Nettavisen er en av flere uavhengige redaksjoner som har vokst frem etter å ha løsrevet seg fra statseide medier.
Disse mediene opplever stor vekst, noe Vinokurova mener skyldes at leserne er klar over de ulike medienes intensjoner.
– Som en av få uavhengige journalister med gode kilder i Kreml, stoler jeg alltid på at leserne kan bestemme selv hvilken av kildene i saken de mener er mest troverdig, sier Vinokurova.
Hun mener det er viktig å ikke ta fullstendig avstand fra regimet selv om hun arbeider i en uavhengig nettavis.
– Sakene må balanseres, samtidig som vi skal ha muligheten til å være kritiske, forteller hun.
Til spørsmålet om hun føler seg mer utsatt som journalist i en uavhengige redaksjon, kvier Vinokurova seg litt for å svare.
– Etter Boris Nemtsov ble drept har vi nok alle følt oss utrygge, men det er ingen grunn til å slutte, sier hun.
Nemtsov ble skutt på åpen gate den 27. februar i år, og var kjent for å være en tydelig kritiker av Putin i sin tid som opposisjonell politiker.
Kvester kritikerne
Siden begynnelsen av 2000-tallet har seks journalister og menneskerettighetsaktivister i Novaya Gazeta blitt drept. Den siste, Natalja Estemirova, ble skutt og drept i 2009. Elena Kostyuchenko forteller at avisens uavhengighet betyr mye for de omkring 70 ansatte som jobber der.
– Ingen her kan arrestere meg for å skrive kritiske saker, jeg kan i hovedsak skrive om det jeg vil, det som er viktig, understreker hun.
Kostyuchenko får medhold av kollegaen i Znak.com. Ekaterina Vinokurova forteller at hun og hennes kolleger tar flere forhåndsregler nå enn før.
– Når jeg går hjem fra jobb utover ettermiddagen bruker jeg å ha en jevn samtale med venner over telefon, slik at de vet når jeg dro, og når jeg kom hjem, forteller hun.
Presseattaché Kulikov, ved ambassaden i Oslo, ser ikke at pressefriheten i Russland er truet. Han forklarer at det er mulig å være kritisk til myndighetene.
– Hvis du går i en russisk bokhandel i Moskva, vil du se at det er et stort utvalg med bøker, hvor noen av dem er svært kritiske til de russiske myndighetene, avslutter han.
Gir etter for presset
Novaya Gazeta fungerer som en sosialistisk opposisjonell avis, som er spesielt kjent for sin kritikk mot regimets handlinger under krigene i Tsjetsjenia. Avisen er i stor grad eid av journalistene som jobber der, men er også finansiert av Mikhail Gorbatsjov og Alexander Lebedev.
Gorbatsjov var presidenten og fredsprisvinneren som sørget for at Sovjetunionen kollapset i 1991. Lebedev er tidligere KGB-agent og milliardær som også har store eiendeler i flere utenlandske aviser.
Den frafalne økonomiske støtten resulterer i at avisen kun ville publiseres på nett i fremtiden.
– Det er vanskelig å være uavhengig men, det er mulig! Jeg vil fortsette i denne jobben, uansett, sier Kostyuchenko bastant.
Novaya Gazeta regnes som en av få regimekritiske stemmer i det russiske medielanskapet.