Vanskelig å tolke ny grunnlov
Det er et år siden Tunisia fikk ny grunnlov. En fortsatt upresis lovtekst gjør at gamle lover kan kneble ytringsfriheten.
Den 26. januar 2014 vedtok det tunisiske parlamentet ny grunnlov. Loven er en milepæl i den demokratiske overgangsprosessen som begynte med avsettelsen av president Ben Ali den 14. januar 2011. Etter måneder med konflikt mellom islamistiske og sekulære krefter, ble den nye grunnloven vedtatt mot tolv stemmer. Loven er et tydelig signal på en stabil politisk utvikling i Tunisia, men det gjenstår arbeid med lovtekstene.
Grunnlovsstridige lover
Tunisia-forsker Ragnhild Zorgati ved Universitetet i Oslo mener at selv om Grunnloven tilrettelegger for pressefrihet og ytringsfrihet, er den fortsatt bare et intensjonsdokument.
Silje Bryne, chargé d'affaires ved Den norske ambassaden i Algerie, mener også at det gjenstår å oppdatere eldre lover i det tunisiske lovverket, som i dag er grunnlovsstridige.
Hun peker på bloggeren Yassine Ayari, som i desember ble dømt til tre års fengsel for å ha krenket offiserer og ansatte i Forsvarsdepartmentet. Dommen ble deretter redusert, før han til slutt slapp ut i april.
– Mange mener at løslatelsen fant sted fordi dommeren innså at dommen var grunnlovsstridig, sier hun.
– Den nye grunnloven har i stor grad sikret pressefrihet. Nå jobber vi med å se over de gamle lovene. For eksempel loven om publiseringsfrihet og tilgang til informasjon, for å sikre oss om at de er i tråd med internasjonale normer, sier Néji Bghouri i journalistorganisasjonen SNJT.
Uten rettigheter i hjemmet
Et helt lovkapittel er dedikert beskyttelse av borgernes rettigheter, blant annet gjennom å beskytte mot tortur, og sikre rettssikkerhet, religionsfrihet og ytringsfrihet. Loven garanterer likestilling mellom menn og kvinner, og forplikter staten til særlig å beskytte kvinners rettigheter.
Den kjente tunisiske bloggeeren Lina Ben Mhenni sa til Journalen i fjor at hun stiller seg svært kritisk til det aspektet ved Grunnloven.
– Grunnloven garanterer likestilling mellom kjønnene i det offentlige rom, men hva med privatlivet? Formuleringen som er brukt er likestilling mellom mannlige og kvinnelige borgere. Det står ikke likestilling mellom menn og kvinner, og det åpner for tolkninger, sa Lina Ben Mhenni.
Vanskelig lovprosess
Arbeidet med ny grunnlov var ikke problemfritt. Etter revolusjonen klarte ikke Ennahdha å løfte landet økonomisk, og både nye demonstrasjoner og krigen mot terror var et faktum. Politisk var det sterk splittelse mellom de islamistiske partiene og de liberale og venstreorienterte partiene.
Der deler av Ennahdha ville innføre sharialov, ville de liberale og venstreorienterte partiene utvikle et demokrati og en grunnlov etter europeisk modell. Det førte til splittelse i Den konstituerende nasjonalforsamlingen og i det tunisiske samfunnet, og det hele toppet seg da to liberale politikere ble drept i 2013.
Bredt lovsamarbeid
Redningen ble at aktører utenfor politikken gikk inn og presset Den midlertidige nasjonalforsamlingen til å være med på en plan for Tunisias vei videre mot et demokratisk samfunn. Aktørene bestod av den tunisiske fagforeningen UGTT, den tunisiske arbeidstakerorganisasjonen UTICA, den uavhengige menneskerettighetsorganisasjonen LTDH, og Den tunisiske advokatforeningen.
Hele tre ganger i løpet av 2012 og 2013 tok UGTT initiativ til en nasjonal samtale for å lede regjeringen inn på rett kjøl. De to første forsøkene ble avvist av Ennahdha. Etter 70 dager med intense forhandlingen ble det laget et veikart som banet vei for den nye grunnloven. Samme år, i 2013, ble statsminister Ali Larayedh fra Ennahdha bedt om å gå av, og en teknokratregjering ble dannet. Grunnloven stod ferdig 26. januar 2014.
Prosessen ble et bevis på hvor viktige de uavhengige aktørene var for å sikre demokratisk fremgang i landet. Av den grunn ble UGTT nominert til Nobels fredspris i 2013 for sitt arbeid for et demokratisk Tunisia.
For store tolkningsrammer
Den tunisiske grunnloven åpner imidlertid for store fortolkningsmuligheter. Lovene som er nedfelt er i mange tilfeller for kortfattede og ukonkrete. Lovteksten sier lite om hvordan lovene skal utføres i praksis, og hva slags unntak som gjelder fra regelen.
Grunnloven forbyr "angrep på det hellige", noe som kan tolkes svært bredt. Grunnloven har også fått kritikk for ikke å forby dødsstraff, og for å inneholde elementer som innskrenker ytringsfriheten. Grunnloven har altså noen svakheter. Det er likevel bred enighet om at loven sikrer et mer demokratisk styresett i landet enn før revolusjonen.