PST vokser med 145 millioner
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får mer penger til å bekjempe fremmedkrigere. Islam- og ekstremismeforsker Lars Gule er skeptisk til at PST blir større.
I det nye statsbudsjettforslaget er det foreslått å øke bevilgningen til Politi- og påtalemyndighet med 7,1 prosent - fra 15 til 16 milliarder kroner. Det er allerede vedtatt at Politiets sikkerhetstjeneste får 145 millioner mer å rutte med i 2016, spesielt rettet mot problematikken rundt fremmedkrigere og islamistiske grupperinger.
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule, frykter at PSTs strategi påvirker ekstreme muslimers verdensbilde. – Ved å sette så mye ressurser spesifikt til å bekjempe radikal islam, kan det forsterke islamistenes oppfatning om at Norge er fienden, sier Gule.
Pengene skal i hovedsak gå til infrastruktur og utbygging av lokaler. Det skal opprettes 35 nye stillinger som skal arbeide med fremmedkrigerproblematikken, blant disse analytikere og ingeniører. – Vi er fornøyd med det, og vi har god kontakt med myndighetene om hvilke trusler vi har behov for å håndtere, sier kommunikasjonsrådgiver i PST, Siv Alsén.
På vei mot kontrollsamfunnet
Det er i PSTs trusselvurdering for 2015 det gjøres klart at det er ekstreme islamister som utgjør den største trusselen mot Norge. Mens høyre- og venstreekstreme er preget av løs organisering og interne konflikter, frykter PST at hjemvendte fremmedkrigere kan utgjøre en fare, fordi islamistiske miljøer fortsatt evner å rekruttere og radikalisere.
– Det er bekymringsfullt hvis disse midlene ikke går til forebygging - men til mer overvåking og straffeforfølgelse. Da blir det problematisk. Hvis mistenkte blir avlyttet når de kommer hjem, begynner vi å nærme oss et kontrollsamfunn. Dette er sterke virkemidler, og vi må spørre oss hvem som vokter vokterne, sier Gule.
Skjevt bilde
Det ligger i PSTs mandat å forebygge politisk og religiøst motivert vold, men høyre- og venstreekstreme får ikke samme prioritet som fremmedkrigere i budsjettøkningen. Gule stiller seg kritisk til at det ikke er åpenhet rundt dette.
– De sier selvfølgelig at de har et øye med høyreekstreme, men det kan vi ikke vite. Det er begrenset hvor mye de kan si om metodebruk, men statistisk åpenhet hadde vært fint, sier Gule.
PST bekrefter at de er på vakt for aksjoner fra høyreekstreme, spesielt nå som flyktningstrømmen går gjennom Europa, men det finnes lite åpen informasjon om hvordan sikkerhetstjenesten håndterer dette.
– Vi følger med på flyktningkrisen, som eventuelt kan få høyreekstreme til å reagere. Trusselvurderingene våre er basert på analyser over tid, og de forandrer seg, men dette har vi et øye på, sier Siv Alsén.
– Er bevilgningen påvirket av geopolitiske faktorer, som for eksempel situasjonen med Russland?
– Jeg kan ikke si noe konkret. Men PST blir større, og bevilgningen kommer i takt med økt behov, sier Alsén.