Har ikke nasjonal standard for intensivtransport
I 2014 ble det utført over 800 intensivtransporter mellom intensivavdelingene i Sør-Øst Norge. Uten nasjonale retningslinjer for en trygg og effektiv intensivtransport.
– Man har vel enkelte steder valgt å lukke øynene, og tenkt at man bare får løse det fra gang til gang. Kun halvparten av alle sykehus i Norge har laget egne sjekklister og rutiner for intensivtransport, og slike transporter krever at man har kunnskap, personal og utstyr - noe som ikke alltid er tilgjengelig i en travel sykehsudrift, forklarer Helge Eiding.
Avventer oppdrag
– Det jeg har sett er at det er få som registrerer hva som fraktes og hentes i transporter. Så det å kvalitetssikre at intensivtransportene gjøres forsvarlig blir vanskeligl. Man har dessverre ikke tilstrekkelig oversikt per dags dato, sier Eiding.
– I tillegg er det ganske slående hvor lite systematisert opplæringen er. Dette gjelder spesielt på lokalsykehus, der følgepersonellet ikke alltid har vært gjennom utsjekk for intensivtransport, utdyper Helge Eiding.
Intensivtransport er risikofylt og mye kan skje under forflytning. Uønskede hendelser skjer heldigvis sjeldent kan Eiding opplyse, men det forekommer at pasienter ikke blir fraktet optimalt.
Nasjonale krav til utførelse
Seniorrådgiver Per Kristian Andersen fra Helsedirektoratet opplyser på epost at man ikke har noen nasjonal plan for intensivtransporter i Norge. Han peker på at det er nasjonale krav til utførelse av tjenesten, og han mener at regelverket vi har idag er dekkende.
– Det stemmer at det ikke finnes en nasjonal plan for intensivtransport, men det er nasjonale krav til utførelse av tjenesten. Spesialisthelsetjenesteloven stiller krav til forsvarlig tjeneste og akuttmedisinforskriften omtaler krav til bemanning og kompetanse i ambulansene, sier Andersen.
– Det skal gjøres en aktiv vurdering i hvert enkelt tilfelle om pasienten kan fraktes med ordinær bemanning, eller om det er behov for ytterligere personell og kompetanse. Vi har meget kompetente miljøer for transport av intensivpasienter, spesielt luftambulansetjenesten har høy kompetanse og erfaring med slike transporter, utdyper han.
Helsedirektoratet kommenterer ikke de oppsiktsvekkende tallene om at kun halvparten av alle sykehus i Norge har egne sjekklister og rutiner for intensivtransport. De henviser til de regionale helseforetakene for nærmere informasjon.
Økt sentralisering
De siste årene har man sett flere sykehussammenslåinger og en økende trend i funksjonsdelinger. Helge Eiding mener at man ser både positive og negative konsekvenser av dette.
– Når man sentraliserer sykehusenes oppgaver og behandling, får pasienten behandling der hvor man driver mye med den aktuelle sykdommen. Det er en fordel for pasienten. Det er også bra med tanke på de sterke fagmiljøene man får, som både forsker og opparbeider spisskompetanse, sier Eiding.
– Men problemet for pasienten er at de må dit, og hvis man bor langt unna eller først havner på et lokalsykehus, så kan det bli en ekstra transport mens pasienten er potensielt veldig dårlig. I tillegg kan lokalsykehsuene miste fagkompetanse når spesialister samles ved store sykehus, og må da oftere sende pasienter videre for behandling, forklarer Eiding.
Helseminister Bent Høie la i fjor vinter fram en ny sykehusplan. Der foreslo han å desentralisere sykehusstrukturen i Norge, men forandringene kan føre til at flere sykehus mister akuttfunksjoner.
– Jeg følte meg som et gissel
– Da jeg hadde vært anestesilege i rundt tre måneder ble jeg bedt om å frakte en liten gutt som hadde trach (hull i halsen for å puste). Dette syntes jeg var veldig spennende for min egen del, og jeg følte at jeg fikk tillit og ansvar.
I ettertid har han ofte tenkt at hvis noe hadde gått galt så hadde han kanskje ikke visst hva han skulle gjøre.
– Jeg følte meg som et gissel, forteller Eiding.
– Jeg har skjønt at det der ikke var greit, men sånn er systemet. Man blir kastet ut i ting, og det mener jeg at man i størst mulig grad bør slippe. Både som lege og sykepleier, og ikke minst bør pasienten slippe det, fortsetter han.
– Pasienten fortjener folk som er utsjekket og som vet hva de skal gjøre hvis en uforutsett situasjon oppstår. Jeg har ofte tenkt på hva slags lege jeg ville blitt hvis noe hadde gått galt under transporten av den lille gutten, sier han.
Vil bedre intensivtransporten
Gjennom sitt forskningsprosjekt håper Helge å kunne bedre rammene for trygg transport av pasienter. For å forbedre sikkerheten har han en rekke forslag - noen av dem krever politisk intiativ, og er potensielt kostnadskrevende.
– Lokalsykehusene bærer i dag det økonomiske ansvaret for intensivtransporter, og det spiser jo av budsjettene. En mulig løsning hadde vært å ha et bakvaktsystem. Det vil si at man kunne tilkalt personell hvis en lege måtte forlate sykehuset for å følge ved en transport. Men det koster penger, legger han til.
Helge har jobbet på redningshelikopteret siden 2006, og han begynte å jobbe som anestesilege i 2004. Tidligere har han jobbet som barnelege.
Forskningsprosjektet hans har en tidsramme på seks år, og er finansiert av stiftelsen Norsk Luftambulanse. Han regner med å være ferdig i 2019.